Oppsigelsestid: Alt om regler for arbeidstaker og arbeidsgiver

Har du fått drømmejobben og blitt bedt om å begynne om tre uker? Eller må du som arbeidsgiver si opp en ansatt og lurer på hvor lenge vedkommende skal stå i stillingen? Ordinær oppsigelsestid er minst én måned etter arbeidsmiljøloven, men for mange er den lenger. Ansiennitet, alder, prøvetid og hva som står i arbeidsavtalen avgjør hvor lang den blir.

Reglene er ganske like for begge parter, men ikke helt. Noen frister gjelder bare når arbeidsgiveren sier opp, mens andre kan avtales bare på bestemte måter. Regner dere feil, kan det fort koste en månedslønn eller mer.

Hvor lang er oppsigelsestiden?

Hovedregelen står i arbeidsmiljøloven § 15-3. Oppsigelsestiden er én måned, og den gjelder begge veier. Sier du opp selv, må du jobbe én måned. Blir du sagt opp, har du krav på én måned. Fristen øker med hvor lenge du har vært ansatt.

Etter fem år sammenhengende i samme virksomhet er den to måneder, og etter ti år er den tre måneder. Har du jobbet i flere selskaper i samme konsern teller hele tiden med. Det samme gjelder hvis virksomheten er overdratt til en ny eier og du fulgte med på kjøpet.

Mangler den skriftlige arbeidsavtalen, gjelder lovens frister fullt ut. Arbeidsgiveren har plikt til å lage en skriftlig avtale, men det er ikke du som taper på at den mangler. Uten avtale er det heller ingen gyldig prøvetid. Du har da krav på minst én måned også de første ukene i jobben.

Slik ser lovens minstefrister ut:

Ansiennitet	Alder	Oppsigelsestid
Under 5 år	Alle	1 måned
5 år eller mer	Alle	2 måneder
10 år eller mer	Under 50 år	3 måneder
10 år eller mer	50 år	4 måneder
10 år eller mer	55 år	5 måneder
10 år eller mer	60 år	6 måneder
Skriftlig avtalt prøvetid	Alle	14 dager

Lengre frist når arbeidstakeren er over 50 år

Eldre arbeidstakere med lang fartstid har ekstra vern. Arbeidsgiveren må gi fire måneders oppsigelse til en ansatt som har fylt 50 og vært ansatt i minst ti år. Ved 55 år er det fem måneder, og ved 60 år er det seks. Tanken er at det tar lenger tid å finne ny jobb jo eldre man blir, og loven gir deg litt mer tid til det.

Vernet går bare én vei. Sier du opp selv, holder det å gi tre måneders varsel. Dette er en av de vanligste misforståelsene vi ser. Mange ansatte tror de sitter fast i et halvt år, og noen arbeidsgivere tror de kan kreve det.

Alle tre vilkårene må være oppfylt samtidig:

• Minst ti års sammenhengende ansettelse i virksomheten eller konsernet
• Fylt 50, 55 eller 60 år når oppsigelsen blir gitt
• Arbeidsgiveren er den som sier opp

Et eksempel gjør det tydeligere. Kari er 61 år og har jobbet i samme bedrift i 14 år. Blir hun sagt opp i en nedbemanning, har hun krav på seks måneders oppsigelsestid. Får hun i stedet et jobbtilbud hun vil takke ja til, kan hun si opp med tre måneders varsel. Var hun 48 år med samme ansiennitet, ville fristen vært tre måneder uansett hvem som sa opp.

Slik regner dere ut siste arbeidsdag

Oppsigelsestiden begynner ikke å løpe den dagen oppsigelsen blir levert. Den løper fra den første dagen i måneden etter. Det betyr at to oppsigelser gitt med et mellomrom på flere uker kan gi nøyaktig samme sluttdato.

Slik blir det i praksis med én måneds frist:

• Oppsigelse mottatt 1. mars: fristen løper fra 1. april, og siste arbeidsdag er 30. april
• Oppsigelse mottatt 31. mars: fristen løper også fra 1. april, og siste arbeidsdag er 30. april
• Oppsigelse mottatt 1. april: fristen løper fra 1. mai, og siste arbeidsdag er 31. mai

Med tre måneders frist og oppsigelse 10. januar løper fristen fra 1. februar, og arbeidsforholdet slutter 30. april. Det lønner seg altså å levere oppsigelsen før månedsskiftet heller enn rett etter. Én dag kan utgjøre en hel måned.

Det som teller er når oppsigelsen er kommet fram til den andre parten. Sender du den på e-post 31. mars klokka 23, kan det bli diskusjon om den ble mottatt i mars eller april. For arbeidsgivere finnes det i tillegg egne formkrav til oppsigelsen. Den skal være skriftlig og leveres personlig eller som rekommandert brev.

Står det oppsigelsestid «fra dato til dato» i avtalen, løper fristen fra selve oppsigelsesdagen, for eksempel 15. mars til 15. april. Den ordningen gjelder bare hvis dere har avtalt den skriftlig eller hvis tariffavtalen sier det. Uten en slik avtale er det første dag i neste måned som gjelder.

Hva kan avtales i arbeidsavtalen?

Arbeidsavtalen kan gi lengre oppsigelsestid enn loven, og det er vanlig. Tre måneder går igjen i mange kontrakter, og ledere har gjerne en enda lengre frist. Står det tre måneder i kontrakten din, gjelder det selv om du bare har vært ansatt i et halvt år.

Kortere enn loven er vanskeligere. Den generelle fristen på én måned kan bare kortes ned gjennom tariffavtale, eller i skriftlig avtale med de tillitsvalgte i en tariffbundet virksomhet. De lengre fristene for ansiennitet og alder kan ikke avtales bort på forhånd. Står det i kontrakten at du har én måneds oppsigelse uansett hvor lenge du har vært ansatt, er den delen av avtalen ugyldig når du har vært ansatt i over fem år.

Tre regler setter rammene for hva dere kan bli enige om:

• Oppsigelsestiden kan alltid være lengre enn loven krever
• Arbeidstakerens frist kan ikke være lengre enn arbeidsgiverens
• Etter at oppsigelsen er gitt, kan dere avtale en kortere frist hvis begge vil

Den siste regelen er nyttig i praksis. Du kan spørre arbeidsgiveren om å slippe før fristen er ute hvis du har fått en ny jobb og vil begynne tidligere. Mange sier ja, særlig hvis arbeidsoppgavene er levert. Få avtalen skriftlig, gjerne bare som en e-post der dere bekrefter den nye sluttdatoen.

Virksomheter som er bundet av en tariffavtale kan ha egne regler for oppsigelse. I offentlig sektor er det for eksempel vanlig med lengre frister enn loven krever. Sjekk tariffavtalen før du regner deg fram til en dato.

Les også

Dette har du krav på etter arbeidsmiljøloven: Stor guide

Oppsigelsestid i prøvetiden

Prøvetiden har sin egen frist. Begge parter kan si opp med 14 dagers frist når prøvetiden er avtalt skriftlig. Prøvetiden kan vare i maks seks måneder. Den kan bare forlenges hvis du har vært borte fra jobben i perioden, for eksempel på grunn av sykdom, og arbeidsavtalen tillater det.

Her gjelder ikke regelen om første dag i neste måned. De 14 dagene løper fra dagen oppsigelsen er mottatt. Får du oppsigelse 10. mars, er siste arbeidsdag 24. mars.

Det er noen fallgruver her for begge parter:

• Prøvetiden må stå skriftlig i arbeidsavtalen, ellers gjelder vanlig frist på én måned
• Kontrakten kan gi lengre frist i prøvetiden, for eksempel én måned
• Sier arbeidsgiveren opp i prøvetiden, må det fortsatt være saklig grunn

Det siste punktet overrasker mange arbeidsgivere. Kravet til begrunnelse er lavere i prøvetiden, men oppsigelsen må skyldes at den ansatte ikke passer til jobben eller ikke leverer. Du kan ikke bruke prøvetiden til å si opp av andre grunner, og kravet om saklig grunn i arbeidsmiljøloven gjelder fortsatt.

Vikariat og andre midlertidige stillinger

Et vikariat eller en annen midlertidig stilling slutter når avtaleperioden er over. Arbeidsgiveren trenger ikke si deg opp, fordi avtalen har en innebygd sluttdato. Det er likevel en viktig frist arbeidsgivere ofte glemmer.

Har du vært midlertidig ansatt i mer enn ett år, har du krav på skriftlig varsel om når du skal slutte, senest én måned før. Det står i arbeidsmiljøloven § 14-9. Kommer varselet for sent, kan arbeidsgiveren ikke kreve at du slutter før det har gått én måned siden du fikk det. Arbeidsforholdet blir altså forlenget med lønn.

De vanlige reglene om oppsigelse gjelder dersom en av dere ønsker å avslutte avtalen før sluttdatoen. Det følger også av Arbeidstilsynets veiledning om oppsigelse. Oppsigelsestiden er da den samme som for fast ansatte, og arbeidsgiveren må ha saklig grunn. Noen avtaler sier at ingen av partene kan si opp i perioden, og da er dere bundet til sluttdatoen.

For vikarer som vil slutte tidligere, gjelder dette:

• Vanlig oppsigelsestid gjelder hvis avtalen ikke sier noe annet
• Står det i avtalen at den ikke kan sies opp, må du få arbeidsgiveren med på en tidligere sluttdato
• En midlertidig stilling som fortsetter etter sluttdatoen uten ny avtale, kan i verste fall bli regnet som fast

Det siste punktet er arbeidsgiverens risiko. Lar du en vikar jobbe videre uten å ta stilling til det, kan du ende opp med en fast ansatt du ikke hadde planlagt. Sett derfor sluttdatoen i kalenderen sammen med varselfristen. Da rekker du å forlenge avtalen skriftlig eller sende varsel i tide.

Kortere oppsigelsestid ved permittering og driftsstans

Permitterte uten lønn kan si opp med 14 dagers varsel. Fristen løper fra den dagen arbeidsgiveren mottar oppsigelsen, og den gjelder selv om du ellers har tre eller seks måneders oppsigelsestid. Regelen er ment for permitterte som får et jobbtilbud og ikke kan vente i flere måneder.

Det er arbeidsgiveren som taper mest på å si opp en ansatt som allerede er permittert. Etter permitteringslønnsloven får arbeidsgiveren lønnsplikt igjen i oppsigelsestiden. Den ansatte får altså full lønn i hele oppsigelsestiden, selv om det ikke er arbeid å gjøre. Sier den ansatte opp selv, gjelder ikke denne lønnsplikten.

Det finnes én annen situasjon der fristen kan forkortes til 14 dager. Det gjelder når driften stanser på grunn av en ulykke, en naturhendelse eller noe annet uforutsett. Fristen gjelder bare for det arbeidet som faktisk stopper opp.

Den korte fristen kan for eksempel brukes ved:

• Brann eller flom som gjør lokalene ubrukelige
• Andre hendelser arbeidsgiveren ikke kunne forutse eller hindre
• Stans som bare rammer en del av virksomheten, for de ansatte det gjelder

Regelen gjelder ikke ved konkurs eller når arbeidsgiveren dør. Den gjelder heller ikke når driften stopper fordi arbeidsgiveren ikke har skaffet utstyr eller råvarer. Dårlig økonomi er altså ikke nok.

Rettigheter og plikter i oppsigelsestiden

Arbeidsforholdet varer helt til siste dag i oppsigelsestiden. Begge parter har de samme pliktene som før, og det er her mange konflikter oppstår. Den ansatte vil gjerne slutte tidligere, eller arbeidsgiveren vil ha vedkommende ut av døra med en gang.

Lønn og arbeid fram til siste dag

Du har både rett og plikt til å jobbe i oppsigelsestiden, og du har krav på full lønn. Arbeidsgiveren kan som hovedregel ikke sende deg hjem bare fordi det er ubehagelig at du er der. Høyesterett har lagt til grunn at det må foreligge særlig tungtveiende grunner for å frita en ansatt fra arbeid i oppsigelsestiden. Et eksempel er at du skal begynne hos en konkurrent og har tilgang til deres forretningshemmeligheter. Blir du fritatt, får du fortsatt lønn. Fritak er arbeidsgiverens valg, og det skal ikke koste deg noe.

Dette endrer ikke oppsigelsestiden:

• Sykmelding forlenger ikke oppsigelsestiden
• Ferie kan bli lagt til oppsigelsestiden, men det har egne regler
• Avskjed er noe annet enn oppsigelse, og da er det ingen oppsigelsestid

Om du kan ta ut eller bli pålagt ferie i oppsigelsestiden, avhenger det blant annet av hvem som sa opp. Ved avskjed har du ingen rett til å beholde stillingen mens saken pågår, med mindre retten bestemmer det. Blir du sykmeldt underveis, er sluttdatoen den samme som før.

Når fristen ikke blir holdt

Den ansatte har fortsatt krav på lønn for hele perioden dersom arbeidsgiveren avslutter arbeidsforholdet før oppsigelsestiden er ute. Det gjelder også når arbeidsgiveren bare slutter å gi deg vakter eller stenger tilgangen din. Lønnskravet står ved lag, og i noen tilfeller kan du også kreve erstatning.

Går den ansatte før tiden uten avtale, er det et brudd på arbeidsavtalen. Arbeidsgiveren kan da kreve erstatning for tapet bedriften får, for eksempel utgifter til vikar. Det er likevel sjelden så enkelt som å trekke beløpet fra den siste lønnen.

Dette må arbeidsgiveren ta hensyn til:

• Trekk i lønn er bare lov når loven tillater det, eller når det er avtalt skriftlig
• Tapet må kunne dokumenteres
• Den ansatte mister ikke opptjente feriepenger

Trekkreglene står i arbeidsmiljøloven § 14-15. Er du arbeidsgiver og vurderer å holde tilbake lønn, bør du sjekke reglene først. Et ulovlig trekk gir den ansatte et krav mot deg, og da står du plutselig i en tvist du selv har skapt.

Regn ut fristen før oppsigelsen blir gitt

Står du i en uenighet om oppsigelsestid, er det ofte mer penger involvert enn det ser ut som. Tre måneders lønn eller et erstatningskrav kan fort komme opp i flere hundre tusen kroner. Send oss en kort beskrivelse av saken, enten du er sagt opp eller skal si opp noen. En av advokatene våre i arbeidsrett ser på saken uforpliktende og sier tydelig fra om hva som gjelder, hva du kan kreve og hva det vil koste å gå videre.