Ferieloven: Dette har du krav på av ferie og feriepenger

Sjefen vil flytte sommerferien din tre uker før du skal reise. Eller kanskje feriepengene som kom inn på kontoen i juni ser for lave ut. Hva sier egentlig ferieloven, og hvor mye kan arbeidsgiveren din bestemme over fritiden din? Loven gir deg en rett til fri og en rett til penger, og begge deler er et minimum som arbeidsgiver ikke kan avtale seg bort fra.

Mange vet at de har krav på fem uker, men færre kjenner reglene for når ferien skal tas, hvordan feriepengene regnes ut og hva som skjer med dagene du ikke rakk å bruke. Her går vi gjennom hva du har krav på og hva du kan gjøre dersom arbeidsgiver ikke følger reglene i lovverketw.

Hva ferieloven gir deg, og hvem den gjelder for

Ferieloven gjelder alle som jobber for og under ledelse av en annen. Det betyr at fast ansatte, vikarer, deltidsansatte og sommervikarer har de samme grunnreglene. Er du selvstendig næringsdrivende, gjelder ikke loven for deg. Da er det du selv som må sette av penger til ferien.

Loven er ufravikelig. Arbeidsgiver kan ikke avtale dårligere vilkår med deg, selv om du skriver under på det. En tariffavtale eller arbeidskontrakt kan derimot gi deg mer. Det er derfor mange har fem hele uker ferie og høyere feriepenger enn loven krever. Det lønner seg altså å sjekke kontrakten din før du regner på hva du har krav på.

Disse fire begrepene er greie å ha klart for seg:

• Feriefritid: retten til å ha fri
• Feriepenger: pengene du får i stedet for lønn mens du har fri
• Opptjeningsår: året du tjener opp feriepengene
• Ferieår: året etter, når du tar ut ferien og bruker pengene

Retten til fri får du uansett, men pengene avhenger av hva du tjente året før. Det er grunnen til at mange nyansatte opplever at de har rett til ferie, men ikke får betalt for hele. Det samme gjelder deg som har vært i foreldrepermisjon eller hatt ulønnet permisjon store deler av fjoråret. Lite lønn i opptjeningsåret gir lite feriepenger i ferieåret.

Hvor mange feriedager har du krav på etter ferieloven?

Ferieloven § 5 gir deg 25 virkedager ferie hvert år. Det høres rart ut når de fleste snakker om fem uker, men forklaringen er at lørdag regnes som en virkedag. Søndager og helligdager teller ikke. 25 virkedager blir dermed fire uker og én dag, mens mange som er dekket av tariffavtale eller har det i kontrakten, får fem hele uker.

Dette er reglene som avgjør hvor mye ferie du har:

• Vanlig ansatt: 25 virkedager per ferieår
• Tariffavtale eller avtale i kontrakten: ofte 30 virkedager, altså fem uker
• Begynner du etter 30. september: 6 virkedager det året
• Har du hatt ferie hos en tidligere arbeidsgiver samme år: De dagene trekkes fra.

Du kan kreve å få full ferie selv om du ikke har tjent opp feriepenger. La oss si at du begynte i en ny jobb i januar etter et år som student. Da har du rett til 25 dager fri, men du har ingen feriepenger fra den nye arbeidsgiveren å ta fra. Loven gir deg rett til å si nei til å ta ut mer ferie enn feriepengene dekker, slik at du slipper å gå uten lønn i ukevis. Arbeidsgiver kan ikke tvinge deg til ulønnet ferie, med unntak av fellesferie der hele bedriften stenger.

Ekstra ferieuke når du fyller 60

Mange søker etter reglene om ferie for 60-åringer i arbeidsmiljøloven, men det er faktisk ferieloven som gir deg ekstra ferie. Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, har du rett til seks ekstra virkedager, altså én ekstra uke. Du trenger ikke vente til bursdagen. Fyller du år i desember, kan du ta ekstrauken allerede i februar.

Ekstraferien skiller seg fra vanlig ferie på noen viktige punkter:

• Du bestemmer selv når du tar den, så lenge dere ikke har avtalt noe annet
• Du må si fra til arbeidsgiver minst to uker før
• Du kan ta den samlet eller som enkeltdager
• Feriepengesatsen øker med 2,3 prosentpoeng for denne uken

Prosentpoengene ekstra gjelder bare inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (6G). Tjener du mer enn det, får du altså ikke ekstra feriepenger av hele lønnen. Det er den eneste delen av ferieloven der det finnes et slikt tak. For de fleste med vanlig lønn betyr det likevel ingenting, fordi inntekten ligger under grensen.

Hvem bestemmer når du skal ha ferie?

Arbeidsgiver har det siste ordet, men ikke uten videre. Ferieloven krever at arbeidsgiver drøfter ferien med deg eller med de tillitsvalgte i god tid før den skal tas. Blir dere ikke enige, bestemmer arbeidsgiveren innenfor rammene loven setter. Det er disse rammene som gjør at du likevel har mye å si.

Dette kan du kreve av arbeidsgiver:

• Hovedferie: 18 virkedager, altså tre uker, sammenhengende i perioden 1. juni–30. september
• Restferie: de siste dagene samlet, når som helst i løpet av ferieåret
• Varsel: beskjed om når ferien din blir, senest to måneder før den starter
• Kompensasjon: dekning av dokumenterte ekstrautgifter hvis arbeidsgiver flytter ferien din

Det siste punktet er viktig for mange. Arbeidsgiver kan bare endre en ferie som allerede er fastsatt hvis det oppstår noe uforutsett som gir store problemer for driften, og ingen andre kan gjøre jobben din. At det er travelt holder ikke. Flytter arbeidsgiver ferien av en gyldig grunn, må arbeidsgiver likevel betale for avbestilt hytte, flybilletter du ikke får refundert og lignende. Ta vare på kvitteringene.

Begynner du i jobben etter 15. august, har du ikke rett til å kreve hovedferie i sommerperioden det første året. Du har fortsatt rett til feriedagene, men arbeidsgiver kan legge dem til senere på høsten. Det er greit å vite før du takker ja til en jobb med oppstart i slutten av august.

Les også

Arbeidsmiljøloven: Dette er rettighetene dine på jobb

Feriepenger etter ferieloven: slik regnes de

Feriepengene skal erstatte lønnen du mister mens du er på ferie. De regnes ut som en prosentandel av det du fikk utbetalt i arbeidsvederlag året før. Lønn, overtid, bonus og provisjon teller med. Utgiftsgodtgjørelser som kilometergodtgjørelse og diett teller ikke, og heller ikke feriepengene fra året før.

Satsen avhenger av hvor mye ferie du har og hvor gammel du er:

Situasjon	Feriepengesats
Ferieloven, fire uker og én dag	10,2 %
Tariffavtale eller avtale om fem uker	12 %
Over 60 år, ferieloven	12,5 %
Over 60 år, fem uker	14,3 %

Et eksempel gjør det enklere. Tjente du 600 000 kr i fjor og har fem ukers ferie, blir feriepengene 72 000 kr. Arbeidsgiver trekker samtidig lønnen for dagene du har ferie, så feriepengene er ikke en bonus på toppen. Det er lønnen din for ferien, bare utbetalt på en annen måte. Feriepengene skal betales ut senest på den siste vanlige lønningsdagen før ferien.

Feriepenger ved oppsigelse

Slutter du i jobben, har du krav på alle feriepengene du har tjent opp. Det gjelder både feriepengene for året før som du ikke har tatt ut og feriepengene for det du har tjent i år frem til du slutter. Pengene skal betales senest siste vanlige lønningsdag før du fratrer. Sluttoppgjøret er derfor stedet der feil i feriepengene oftest dukker opp.

Dette bør du sjekke i sluttoppgjøret:

• At feriepengene for inneværende år er regnet av all lønn du har fått, inkludert overtid og bonus
• At du ikke har fått trekk for ferie du har tatt på forskudd uten skriftlig avtale
• At feriepenger fra året før er med hvis du ikke har tatt ut all ferien
• At beløpet kommer inn senest på siste ordinære lønningsdag

Her skjer det lett feil, særlig når arbeidsforholdet ender i konflikt. Feriepenger er et pengekrav på linje med lønn, og du kan kreve dem inn på samme måte. Spørsmålet om arbeidsgiver kan pålegge deg å ta ferie i oppsigelsestiden har egne regler. Sjekk dem før du sier ja til et opplegg der restferien «brukes opp» mens du har oppsigelse.

Les også

Hvor lang oppsigelsestid har du egentlig?

Kan du overføre ferie til neste år?

Hovedregelen er at ferien skal tas i ferieåret. Arbeidsgiver har faktisk plikt til å sørge for at du får 25 virkedager fri hvert år, og du har plikt til å ta dem. Ferie er ment som hvile, ikke som en bank du kan spare opp i. Loven åpner likevel for noen unntak.

Disse dagene kan følge med deg over nyttår:

• Avtalt overføring: Inntil 12 virkedager kan flyttes til neste år, men bare hvis dere avtaler det skriftlig.
• Forskuddsferie: Inntil 12 virkedager av neste års ferie kan tas på forskudd, også det skriftlig.
• Sykdom og foreldrepermisjon: Ferie du ikke fikk tatt på grunn av dette, overføres automatisk.
• Arbeidsgivers feil: Ferie du ikke fikk tatt fordi arbeidsgiver ikke la til rette for det, overføres også.

Det siste punktet er det mange ikke kjenner til. La oss si at du har jobbet gjennom sommeren fordi sjefen sa at det ikke var noen som kunne ta over. I desember har du 15 feriedager igjen og ingen avtale om overføring. Da mister du ikke dagene, for ferien overføres til neste år, og du kan i tillegg kreve erstatning hvis arbeidsgiveren har skylden.

Feriepengene for overført ferie får du utbetalt først når du faktisk tar ferien. Du kan ikke la være å ta ferie, men heller få pengene utbetalt som ekstra lønn. Her går mange i surr, både ansatte og arbeidsgivere. Ferien skal tas som fri, og pengene følger med fritiden.

Syk før eller i ferien

Ferie skal være hvile, og det er ikke hvile å ligge i sengen med influensa. Ferieloven gir deg derfor rett til å få ferien utsatt. Regelen gjelder bare hvis du er helt arbeidsufør. Hvis du er delvis sykmeldt, går ferien som planlagt. Kravene til dokumentasjon er strenge, og fristene er korte.

Det er to ulike situasjoner, med litt ulike krav:

• Syk før ferien: Du må kreve utsettelse senest siste arbeidsdag før ferien starter, og legge fram legeerklæring.
• Syk i ferien: Du kan kreve å få like mange feriedager senere, og kravet fremsetter du når du er tilbake på jobb, også her med legeerklæring.
• I begge tilfeller: Dagene legges til senere i ferieåret, eller overføres hvis året går ut.

Mange går glipp av dette fordi de ikke går til legen på ferie. Blir du syk på hytta i Sverige eller på stranda i Spania, kan du kontakte en lokal lege. Legeerklæringen må vise at du var helt arbeidsufør og hvilke dager det gjaldt. Uten den har du ingenting å vise til.

Ferie som blir utsatt på grunn av sykdom kan du ikke kreve å få lagt til senere i samme sommerperiode. Har du hatt hovedferien din i juli og blir syk, får du som regel dagene igjen senere på høsten. Det kan føles snautt, men du har fått dagene tilbake, og det er det loven sikrer.

Når arbeidsgiver ikke følger ferieloven

De fleste arbeidsgivere vil gjøre det riktig, men noen ganger går det galt. Noen ganger er det uvitenhet, andre ganger er det en bevisst strategi i en travel bedrift. Arbeidstilsynet gir veiledning om ferieloven, men fører ikke tilsyn med den og kan ikke tvinge arbeidsgiver til å betale. Det er du som må fremme kravet.

Dette er typiske brudd på ferieloven:

• Arbeidsgiver nekter deg tre uker sammenhengende ferie om sommeren
• Ferien blir flyttet i siste liten uten at det har skjedd noe uforutsett
• Feriepengene er regnet av for lavt grunnlag, for eksempel uten overtid eller bonus
• Feriedager du ikke fikk tatt, blir strøket ved nyttår
• Feriepengene mangler eller er for lave i sluttoppgjøret

Start med å ta det opp skriftlig. En e-post der du viser til hva ferieloven sier og hva du krever, løser mange saker. Er du organisert, bør du også kontakte tillitsvalgt eller fagforeningen din. Svarer ikke arbeidsgiver, eller avviser kravet, kan saken tas til forliksrådet eller tingretten.

Ferieloven § 14 gir deg rett til erstatning dersom arbeidsgiver forsettlig eller uaktsomt ikke har gitt deg ferien eller feriepengene du har krav på. Erstatningen dekker ditt økonomiske tap. I tillegg kan du få en rimelig erstatning for velferdstap, altså for at du ikke fikk den hvilen ferien skulle gi deg. Det er en regel arbeidsgivere sjelden regner med.

Du har ikke uendelig med tid. Krav om feriepenger foreldes som hovedregel tre år etter at de skulle vært utbetalt. Venter du for lenge, kan pengene være tapt selv om du har rett. Noter derfor datoer og ta vare på lønnsslipper, e-poster og ferieplaner allerede nå.

Ferien er din, men det er du som må kreve den

Ferieloven er en av de lovene alle tror de kan, helt til arbeidsgiver gjør noe som ikke stemmer. Da er det de små detaljene som avgjør: om overføringen var avtalt skriftlig, om du leverte legeerklæringen i tide, og om feriepengene ble regnet av all lønnen. Står du i en slik situasjon, er det to ting som hjelper mest: Få alt skriftlig og ikke vent til fristen nærmer seg.

Gjelder det tapte feriedager, for lave feriepenger eller et sluttoppgjør som ikke stemmer, kan det fort handle om titusenvis av kroner. En arbeidsrettsadvokat vurderer raskt om du har et krav, hva det kan være verdt og om du også kan kreve erstatning for velferdstap. Send oss en kort beskrivelse av saken, så gir Advokatfirmaet Saga deg en uforpliktende vurdering av om ferieloven er brutt og hvordan du bør gå videre.