Du sitter ute en junikveld og venter på kveldssola. Men den kommer aldri fordi naboens gran har vokst seg så høy at den spiser hele ettermiddagen. Spørsmålet melder seg fort. Hvor høyt har naboen egentlig lov til å la treet bli? Høyde på tre mot nabo er ikke regulert med et eksakt centimetertall i naboloven, men det finnes en grense. Og grensen henger tett sammen med hvor nær treet står. Vi viser deg hvordan du måler høyde og avstand riktig, og hva du faktisk kan kreve når treet blir for høyt.

Hvor høyt kan naboens tre være?

Loven har én konkret regel for trær som står nær naboen, og den heter tredjedelsregelen. Den står i granneloven § 3. Et tre kan ikke stå nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrka jord enn en tredjedel av sin egen høyde. Det er altså ikke bare høyden som avgjør, men høyden sett opp mot avstanden.

Et høyt tre som står langt unna er fullt lovlig. Et lavere tre som står helt inntil hagen din kan derimot være for høyt. Regnestykket er greit når du først har tallene. Du tar treets høyde og deler den på tre, og tallet du sitter igjen med er den minste lovlige avstanden.

Slik slår tredjedelsregelen ut for noen vanlige trehøyder:

• Tre på 9 meter: må stå minst 3 meter unna
• Tre på 12 meter: må stå minst 4 meter unna
• Tre på 15 meter: må stå minst 5 meter unna
• Tre på 30 meter: må stå minst 10 meter unna

Snur du på det, ser du hvor høyt naboens tre får lov til å vokse. Et tre som står 4 meter fra hagen din, kan ikke bli høyere enn 6 meter før tredjedelsregelen slår inn. En vanlig gran eller furu passerer grensen i god tid før den er utvokst.

Slik måler du høyde og avstand mot naboen

Reglene for selve målingen ble fastsatt i en kongelig resolusjon helt tilbake i 1961, og de er overraskende presise. Høyden måles loddrett fra bakken der treet står og opp til det høyeste punktet i trekronen. Avstanden måles vannrett, altså i horisontalplanet, men en skråning ikke teller. Avstanden blir ikke kortere, selv om terrenget helles oppover mot naboen.

Du måler nødvendigvis ikke til eiendomsgrensen, men til naboens hus, hage, tun eller dyrka jord. En naturtomt med kratt og fjell regnes ikke som en hage i denne sammenhengen. De to målepunktene faller sammen når det er hage helt bort til grensen, og da blir grensen i praksis det du forholder deg til.

Noen ting er greie å ha klart for seg før du tar frem målebåndet:

• Du måler avstanden fra treets ytterstamme, ikke fra greinspissene
• I tettbygde villastrøk legger man som regel eiendomsgrensen til grunn, fordi hagen begynner rett innenfor gjerdet
• Det betyr at et tre 2 meter fra grensen ikke kan være høyere enn 6 meter
• Plagene kan godt merkes langt inne på din egen tomt, det er avstanden til hagen som teller

Et raskt overslag med målebånd og litt hoderegning forteller deg derfor ganske presist om du har en sak før du i det hele tatt nevner det for naboen. Den jobben er verdt å gjøre nøyaktig, for et bomskudd på avstanden er det første motparten kommer til å plukke fra hverandre. Noter gjerne både høyden, avstanden og hva du målte til, slik at tallene står seg hvis saken senere havner hos en tredjepart.

Les også

Skaper naboens trær problemer? Sjekk reglene i naboloven

Høyde på tre mot nabo er ikke alt: de tre vilkårene i § 3

Tredjedelsregelen stiller tre vilkår, og alle tre må være oppfylt samtidig før du kan kreve at treet beskjæres eller felles. Det første er avstanden, den du nettopp regnet ut. Det andre er at treet må være til skade eller til særlig ulempe for deg. Og det tredje er at det ikke må være nevneverdig nytte for eieren å ha treet stående, og at det heller ikke har spesiell verdi for naturmangfoldet på stedet.

Mange undervurderer det andre vilkåret. Ordet i loven er «særlig» ulempe, og det skal en del til. Vanlig løvfall om høsten, litt skygge midt på dagen eller noen insekter må du regne med å tåle fra naboens trær. Domstolene har gang på gang slått fast at skygge i et villastrøk er noe man må forvente. Samtidig finnes det grenser. Et bjørketre ble i en kjent sak regnet som en særlig ulempe nettopp fordi naboen hadde pollenallergi.

Noen eksempler:

• Kan holde: planter eller plen som dør av for lite lys, fare for at treet brekker og skader bygg, tett skygge store deler av dagen
• Holder sjelden alene: vanlig høstløv i takrenna, litt redusert utsikt, at treet ser stygt ut
• Teller på eierens side: skjerming mot innsyn, le for vinden, eller produktiv skog som skal hugges

Hele vurderingen er skjønnsmessig, og det er nettopp derfor slike saker er vanskelige å spå. Trebestemmelsen har faktisk aldri vært prøvd for Høyesterett, så fasiten ligger i et lappeteppe av dommer fra lavere instanser. Det betyr at du bør gå inn i en slik sak med realistiske forventninger og ikke regne kravet ditt som vunnet bare fordi avstanden er for kort.

Når treet er for lavt eller står for langt unna

Hva gjør du hvis treet ikke rammes av tredjedelsregelen? Kanskje det er for lavt, kanskje det står et godt stykke unna, eller kanskje eieren kan vise til en reell nytte? Da er ikke løpet kjørt, men du må over på en annen og strengere bestemmelse. Granneloven § 2 er den generelle tålegrensa mellom naboer og den fanger opp forhold som faller utenfor § 3.

Terskelen her ligger høyere. Forholdet må etter § 2 være «urimeleg eller uturvande», altså urimelig eller unødvendig, før det er i strid med loven. Det kreves med andre ord mer enn den «særlige ulempen» som ligger til grunn for tredjedelsregelen. Det som vurderes er din ulempe ved at treet står der, veid opp mot naboens interesse i å beholde det.

Et par situasjoner der § 2 typisk blir aktuell:

• Treet er lavere enn at avstandsregelen i § 3 i det hele tatt gjelder
• Treet står lenger unna enn en tredjedel av høyden, men er likevel en stor belastning
• Eieren har påvist en god grunn til å beholde et tre som ellers ville rammes av § 3

§ 2 er i praksis en vanskeligere vei å gå, fordi du må sannsynliggjøre at ulempen er både stor og unødvendig. Mange opplever at naboens trær er irriterende uten at irritasjonen når opp til lovens nivå. Et nøkternt blikk på hvor stor ulempen faktisk er sparer deg for en konflikt du uansett ikke ville vunnet.

Les også

Hvor høy kan hekken til naboen være? Komplett guide til lovverket

Kan du toppe eller felle naboens tre selv?

Svaret er nei, og dette er verdt å ta på alvor. Treet eies av den som eier grunnen det står på, og du har ingen rett til å ta saken i egne hender. Det er selvtekt hvis du går over på naboens tomt og sager ned treet eller kapper toppen. Det er straffbart, og ulovlig felling av trær kan utløse erstatningskrav på titusenvis av kroner. Verdien av et stort, etablert tre er høyere enn folk tror, og en regning for ulovlig hogst er en svært dyr snarvei.

Det du derimot har lov til, gjelder bare det som vokser inn over din egen eiendom. Du kan kappe greiner som henger inn over gjerdet ditt og røtter som trenger inn på tomta og gjør skade ved selve grenselinja. Reglene for dette står i granneloven § 12.

Noen kjøreregler for selvhjelpen din:

• Greiner over grensa kan du kappe etter at du har varslet naboen og gitt rimelig tid
• Røtter kan du fjerne uten å varsle først
• Du kan bare kappe det som faktisk er på din side av grensen, aldri sage ved stammen på naboens tomt
• Merketrær som markerer en grense, og trær der det er skog på begge sider, er unntatt

Greiner og røtter løser du altså ofte selv. Du må gå den formelle veien hvis du vil ha hele treet ned, eller står i en bredere nabokonflikt om felling og beskjæring. Det er likevel den samme avveiningen mellom din ulempe og naboens nytte som ligger til grunn, enten du vil ha treet beskåret eller felt helt.

Les også

Gjerde mot nabo: Hvem betaler, og hvor høyt kan det bli?

Slik går du frem når naboens tre er for høyt

Det lønner seg å ta det stegvis når du har regnet ut avstanden og konkludert med at du har en sak. Den vanligste tabben er å gå rett på krav og paragrafer, slik at en mulig minnelig løsning ryker før den får en sjanse. Begynn med å slå av en prat. Mange tvister forsvinner over hagegjerdet, kanskje med en avtale om beskjæring eller om en deling av kostnaden ved felling.

Dokumentasjonen blir avgjørende videre hvis samtalen ikke fører frem. Du må kunne vise at vilkårene er oppfylt, og påstand mot påstand vinner du sjelden uten noe håndfast i ryggen.

Slik dokumenterer du saken før du går videre:

• Mål høyden på treet og avstanden til hus eller hage, og noter tallene
• Ta bilder av skyggen på ulike tider av dagen og gjennom sesongen
• Skriv ned konkret hva ulempen består i, ikke bare at treet er til bry
• Send et skriftlig krav som viser til § 3, med en rimelig frist

Du har også et bevis på at du har reagert når du sender et skriftlig krav. Neste instans er forliksrådet hvis dere fortsatt ikke blir enige, og i siste omgang tingretten. Da snakker vi om kostnader, men her er det mange som ikke vet at de er bedre stilt enn de tror. Forsikringen din inneholder som regel en rettshjelpsdekning som dekker mesteparten av advokatutgiftene i en nabotvist. Egenandelen ligger gjerne rundt 4000 kr pluss 20 % av kostnadene videre, opp mot en grense på rundt 100 000 kr. Det senker terskelen for at en advokat skal se på saken.

Konklusjon: Slik beregner du høyde på tre mot nabo

Høyden på naboens tre forteller deg lite før du sammenligner den med avstanden. Et tre kan være aldri så høyt og likevel stå lovlig, og et beskjedent tre kan være ulovlig plassert hvis det står tett nok på hagen din. Den virkelige utfordringen er sjelden regnestykket, men kravet om særlig ulempe. Mål derfor før du krangler, dokumenter ulempen ordentlig og ta den gode praten med naboen først.

Avstandsmålingene og dokumentasjonen avgjør ofte om du faktisk når frem i en sak om et tre som tar sola, utsikten eller plassen din. Ta kontakt med oss i Saga Advokatfirma, så ser en av advokatene våre uforpliktende på om du har et reelt krav etter naboloven. Vi ser også hva som skal til for å vinne frem. Samtidig sjekker vi om forsikringen din har rettshjelpsdekning som tar mesteparten av regningen.