Arbeidsmiljøloven om arbeidstid: Dette gjelder for overtid, pauser og hvile

Hvor lang kan egentlig en arbeidsdag være? Arbeidsmiljøloven om arbeidstid sier at du normalt ikke skal jobbe mer enn ni timer om dagen og 40 timer i uka. Likevel kjenner mange seg igjen i lange dager, overtid som aldri blir betalt og en sjef som mener at du «er ansatt for å få jobben gjort». Noen ganger har sjefen rett. Andre ganger ikke.

Reglene står i kapittel 10 i arbeidsmiljøloven, og de er strengere enn mange tror. Her får du oversikt over grensene for vanlig arbeidstid, overtid, pauser og hvile, og hva du kan gjøre når arbeidsgiveren ikke følger loven. Du får også vite hva du har krav på i lønn, og når det er tariffavtalen og ikke loven som avgjør.

Hva arbeidsmiljøloven sier om arbeidstid

Hovedregelen står i arbeidsmiljøloven § 10-4. Den alminnelige arbeidstiden skal ikke være mer enn ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Jobber du skift, i turnus eller på søndager, er grensen lavere fordi arbeidet er mer belastende. Det er altså ikke én grense for alle, men tre.

Dette er grensene for alminnelig arbeidstid:

• Vanlig dagarbeid: 9 timer per døgn og 40 timer per uke
• Todelt skift og arbeid på søndag eller om natten: 38 timer per uke
• Døgnkontinuerlig skift og tilsvarende turnus: 36 timer per uke

Arbeidstid er all tid du står til disposisjon for arbeidsgiveren. Det er ikke bare tiden du sitter ved pulten eller står ved maskinen. Må du være på arbeidsplassen og klar til å rykke ut, er det arbeidstid selv om du sitter og venter. Hjemmevakt der du kan gjøre hva du vil hjemme, regnes derimot som regel ikke fullt ut som arbeidstid.

Reisen til og fra jobb er fritid. Sender sjefen deg på kundemøte i Trondheim, er det annerledes, og reisetiden kan da regnes som arbeidstid. Det samme gjelder kurs du blir pålagt å ta. Jobber du på hjemmekontor, gjelder i hovedsak de samme grensene som på kontoret. Det er bare lettere å miste oversikten over timene.

Tariffavtalen gir ofte 37,5 timer

De fleste av oss jobber 37,5 timer i uka, ikke 40. Det skyldes ikke loven, men tariffavtaler og arbeidsavtaler. Loven er bare et gulv, og avtalen din kan gi deg bedre vilkår enn loven, men aldri dårligere. Dette har betydning når du skal regne ut overtid.

Loven sier at overtid begynner når du passerer grensene i § 10-4, altså ni timer om dagen eller 40 i uka. Timene mellom 37,5 og 40 kalles merarbeid. Om merarbeidet skal betales med tillegg, avhenger det av avtalen du har.

Slik avgjør du hvilken grense som gjelder for deg:

• Tariffavtale: gir ofte overtidsbetaling allerede fra 37,5 timer
• Arbeidsavtale uten tariff: det er avtalen som styrer
• Ingen avtale om dette: lovens grense på 40 timer gjelder

Sjekk derfor arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale før du regner på hva du har til gode. Det er der svaret oftest ligger. Mange oppdager at de har bedre vilkår enn de trodde. Er du usikker på om bedriften er bundet av en tariffavtale, kan du spørre tillitsvalgt eller HR.

Gjennomsnittsberegning gir lengre dager i perioder

Ikke alle jobber passer inn i en fast uke på 40 timer. Arbeidsgiveren kan derfor avtale gjennomsnittsberegning, slik at du jobber mer i noen uker og mindre i andre. Gjennomsnittet over perioden kan aldri bli høyere enn den vanlige grensen på 40 timer. Det du jobber ekstra i travle uker, skal altså tas igjen i rolige uker.

Typiske arbeidsplasser med gjennomsnittsberegning:

• Hotell og ferieanlegg med høysesong
• Regnskapsbyråer før årsoppgjøret
• Butikker i julehandelen
• Bygg og anlegg med sesongarbeid

Hvor lange dagene kan bli, avhenger av hvem som har inngått avtalen. Jo flere som står bak avtalen, desto lengre dager tillater loven. Tabellen viser grensene.

Hvem avtalen er med	Maks per døgn	Maks per uke	Lengste periode
Skriftlig avtale med deg	10 timer	48 timer (snitt over 8 uker, maks 50)	52 uker
Tillitsvalgte i tariffbundet bedrift	12,5 timer	48 timer (snitt over 8 uker, maks 54)	52 uker
Tillatelse fra Arbeidstilsynet	13 timer	48 timer	26 uker

Avtalen med deg må være skriftlig. En muntlig beskjed om at «nå kjører vi lange dager fram til jul» er ikke en gjennomsnittsberegning. Da er timene over grensene for overtid, og de skal betales som overtid. Be derfor om å få avtalen på papir før perioden starter.

Overtid etter arbeidsmiljøloven

Overtid er arbeid utover grensene for alminnelig arbeidstid. Arbeidsgiveren kan bare pålegge deg overtid når det er et «særlig og tidsavgrenset behov» for det, ifølge arbeidsmiljøloven § 10-6. Fast underbemanning er ikke et slikt behov. Bruker bedriften overtid hver uke for å få driften til å gå rundt, er det altså ikke lovlig.

Eksempler på behov som kan gi lovlig overtid:

• En kollega blir syk uten forvarsel
• En leveranse har sprukket og må tas igjen
• En uventet ordre må leveres raskt
• Et teknisk problem må løses før driften kan fortsette

Arbeidsgiveren skal så langt det går drøfte behovet med de tillitsvalgte før overtiden igangsettes. Grensene for hvor mye overtid du kan jobbe, avhenger av grunnlaget. Tabellen viser hva som gjelder.

Grunnlag	Per 7 dager	Per 4 uker	Per år
Loven	10 timer	25 timer	200 timer
Avtale med tillitsvalgte	20 timer	50 timer	300 timer
Tillatelse fra Arbeidstilsynet	25 timer	200 timer per 26 uker	400 timer

Loven har i tillegg et tak på hvor mye du kan jobbe totalt. Den samlede arbeidstiden med overtid skal ikke være mer enn 13 timer i døgnet. Den skal heller ikke være mer enn 48 timer i uka i snitt over en periode på åtte uker. Disse grensene gjelder selv om du gjerne vil jobbe mer.

Kan du nekte å jobbe overtid?

Du har som hovedregel plikt til å jobbe overtid når vilkårene er oppfylt. Men loven gir deg rett til fritak i flere tilfeller. Den retten er sterkere enn mange tror. Og du trenger heller ikke alltid en legeerklæring for å bruke den.

Du har rett til fritak fra overtid i disse tilfellene:

• Helsemessige grunner: ved kortvarig fritak kan ikke arbeidsgiveren kreve legeerklæring
• Vektige sosiale grunner: for eksempel at du må hente barn i barnehagen
• Andre grunner: hvis arbeidet kan utsettes eller gjøres av andre uten skade

Du kan også si nei til overtid som går ut over grensene i loven, med mindre du selv har sagt deg villig til det. Blir du og arbeidsgiveren uenige om fritaket, kan du ta saken til Tvisteløsningsnemnda. Det koster ingenting å ta saken inn for nemnda. Si helst fra skriftlig, så har du dokumentert at du ba om fritak.

Les også

Har du fått nok? Sjekk hvor lang oppsigelsestid du har

Overtidsbetaling: minst 40 % tillegg

Overtid skal betales med minst 40 % tillegg i tillegg til vanlig timelønn. Det er et lovkrav som ikke kan avtales bort. Har du 300 kr i timen, skal du altså ha minst 420 kr per overtidstime. Mange tariffavtaler gir mer, ofte 50 % på dagtid og 100 % på kveld, natt og helg.

Det kan også avtales et fast tillegg i lønnen som dekker overtid. Da må det gå tydelig fram hva som er lønn og hva som er overtidsbetaling. Tillegget må dessuten minst dekke det loven krever. Avspasering er også lov, men bare på én måte.

Dette gjelder hvis du vil avspasere overtid:

• Avspasering må avtales skriftlig
• Du får fri time for time, ikke med tillegg
• Overtidstillegget på 40 % skal fortsatt utbetales i penger

Her går det ofte galt. Arbeidsgivere tilbyr gjerne «halvannen time fri for hver overtidstime» i stedet for å betale. Det kan høres greit ut, men det er ikke i tråd med loven. Du kan kreve tillegget etterbetalt, også for overtid du allerede har avspasert.

Deltid og merarbeid

Jobber du deltid, er timene du jobber utover avtalen din som regel merarbeid, ikke overtid. Har du en stilling på 60 % og jobber en ekstra dag, får du normalt vanlig timelønn for den dagen. Overtid etter loven begynner først når du passerer ni timer i døgnet eller 40 i uka. Du har likevel noen rettigheter som deltidsansatt.

Dette kan du ha krav på som deltidsansatt:

• Fritak fra merarbeid på samme vilkår som fritak fra overtid
• En større stilling hvis du jevnt jobber mer enn stillingen din tilsier
• Tillegg for merarbeid hvis tariffavtalen gir det

Retten til en større stilling er særlig verdt å merke seg. Har du jobbet mer enn avtalt over lang tid, kan du ha krav på en stilling som tilsvarer det du faktisk har jobbet. Det gir deg både mer forutsigbar lønn og sterkere stillingsvern. Sjekk også tariffavtalen, for mange av dem gir tillegg for merarbeid.

Pauser, hviletid og fri i uka

Loven gir deg rett til pauser i løpet av dagen og til hvile mellom vaktene. Reglene er laget for at du skal holde deg frisk og våken. Det gjelder også når du jobber overtid. Det er dessuten disse reglene som oftest brytes i bransjer med kveldsvakter.

Dette har du krav på av pauser og hvile:

• Minst én pause hvis du jobber mer enn 5,5 timer
• Minst 30 minutter pause til sammen hvis du jobber 8 timer eller mer
• Minst 30 minutter ekstra pause hvis du jobber mer enn 2 timer overtid
• 11 timer sammenhengende fri i løpet av 24 timer, og 35 timer i løpet av sju dager

Pausen er arbeidstid og dermed betalt, hvis du ikke kan forlate arbeidsplassen eller ikke har et egnet sted å spise. Kan du gå fra og gjøre som du vil, er pausen fritid. Må du holde deg ved kassa eller telefonen mens du spiser, er pausen altså betalt.

Hvilen kan avtales kortere i noen tilfeller, men aldri under åtte timer i døgnet eller 28 timer i uka. Får du mindre enn 11 timer fri mellom to vakter, har du krav på like mange timer fri senere. Jobber du 16 timer og har åtte timer fri før neste vakt, skal du altså ha tre ekstra timer hvile etterpå. Følg med på dette hvis du ofte går fra kveldsvakt til tidligvakt.

Søndag, helligdager og natt: hva arbeidsmiljøloven sier om lønn

Mange tror at loven gir tillegg for jobb på søndager, helligdager og om natten. Det gjør den nesten ikke. Det er tariffavtalen eller arbeidsavtalen som avgjør om du får ekstra betalt og hvor mye. Arbeid på søndager og helligdager er dessuten i utgangspunktet forbudt.

Søndagsarbeid er bare tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig, som på sykehus, på hotell og i kollektivtrafikken. Jobber du søndager, skal du ha fri annenhver søndag. Du kan jobbe inntil tre søndager på rad hvis det er avtalt skriftlig, men over 26 uker skal du ha fri annenhver søndag i snitt.

Dette gjelder for lønn på røde dager:

• Ingen lovfestet rett til lønn på røde dager, bortsett fra 1. og 17. mai
• Fri på 1. og 17. mai gir rett til lønn hvis dagen faller på en hverdag du ellers ville jobbet, og du har vært ansatt i minst 30 dager
• Jobber du 1. eller 17. mai, skal du ha tillegg som for søndagsarbeid, og minst 50 % hvis bedriften ikke har noe søndagstillegg
• Andre helligdager, som 2. juledag og påskedagene, styres av tariff eller arbeidsavtale

Nattarbeid er arbeid mellom klokken 21 og 06. Det er også i utgangspunktet forbudt, med de samme unntakene som for søndagsarbeid. Jobber du mest om natten, skal du få tilbud om helsekontroll, men det finnes ikke noe lovfestet nattillegg. Står det ikke noe om nattillegg i avtalen din, har du altså ikke krav på det.

Ledende og særlig uavhengige stillinger

Arbeidstakere i ledende stillinger og i særlig uavhengige stillinger er unntatt fra de fleste arbeidstidsreglene, ifølge § 10-12. Det betyr at de ikke har krav på overtidsbetaling etter loven. Det er her mange tvister om arbeidstid starter. Unntaket er nemlig snevert.

Det er ikke stillingstittelen eller en setning i arbeidsavtalen som avgjør, men hva du faktisk gjør. En «avdelingsleder» i en butikk som følger en vaktplan satt av andre, er sjelden unntatt. Arbeidstilsynet peker på noen kjennetegn ved de stillingene som faktisk er unntatt.

Du er sannsynligvis unntatt bare hvis dette stemmer:

• Du bestemmer selv når og hvor mye du jobber
• Du har høy plassering i bedriften og ansvar for budsjett, resultater eller personale
• Lønnen din gjenspeiler ansvaret
• Ingen over deg styrer arbeidsmengden din i praksis

Nyutdannede, juniorer og folk som har arbeidsmengden sin bestemt av andre, faller som regel utenfor unntaket. Er du feilaktig plassert i en slik stilling, kan du ha krav på etterbetalt overtid for flere år. Arbeidstiden skal dessuten være forsvarlig, også for dem som faktisk er unntatt. Arbeidsgiveren kan altså ikke bruke unntaket til å la deg jobbe deg syk.

Når arbeidsgiveren bryter arbeidstidsreglene

Arbeidsgiveren har plikt til å føre oversikt over hvor mye hver enkelt ansatt jobber, i henhold til § 10-7. Oversikten skal vise faktisk arbeidstid, ikke bare vaktplanen. Mangler den, svekker det arbeidsgiverens stilling i en tvist. Du bør likevel føre dine egne timelister.

Noter når du starter og slutter hver dag, ta skjermbilder av e-poster og meldinger som sendes sent på kvelden, og ta vare på vaktplanene. Det er bevisene som avgjør en tvist om overtid, og hukommelsen er et dårligere bevis to år senere. Har du overtid til gode, er det lurt å ta tak i det i en fast rekkefølge.

Slik krever du overtid du har til gode:

• Ta det opp med lederen din, og be om svar skriftlig
• Send et skriftlig krav med periode, antall timer og beløp
• Kontakt tillitsvalgt eller fagforeningen hvis du er organisert
• Gi Arbeidstilsynet et tips, siden de i noen tilfeller kan pålegge etterbetaling av overtid
• Få en advokat til å vurdere kravet hvis arbeidsgiveren avviser det

Lønnskrav foreldes etter tre år. Har du jobbet ubetalt overtid lenge, mister du de eldste timene for hver måned du venter. Kravet kan dessuten bli stort hvis du har vært feilplassert som særlig uavhengig. Vent derfor ikke til du har sluttet med å kreve det du har til gode.

Arbeidsmiljøloven om arbeidstid beskytter deg bare når du bruker den

Har du overtid til gode, eller er du usikker på om du egentlig er unntatt fra reglene? Da kan kravet være verdt mer enn du tror. Send oss en kort beskrivelse av saken, så ser en av advokatene våre på den. Du får et tydelig svar på om du har et krav, hva det kan være verdt og hva det vil koste å gå videre. Vurderingen er uforpliktende.