Yrkessykdom: Slik får du sykdommen godkjent hos NAV

Har du fått astma etter mange år i et bakeri, eller eksem som aldri gir seg etter jobben som frisør? Da kan det være en yrkessykdom, og det gir deg bedre rettigheter hos NAV enn ved en vanlig sykdom. Mange har aldri hørt om ordningen før legen nevner den. Sykdommen må likevel stå på en egen liste, og du må kunne vise at det er jobben som har gjort deg syk.

Det er lett å tro at alt som sliter på kroppen på jobben er dekket. Slik er det ikke. En verkende rygg etter tjue år på lageret blir som regel ikke godkjent, mens hørselstap etter støy fra maskinene ofte blir det. Grensen går mellom sykdom som skyldes et bestemt stoff eller en bestemt påvirkning, og det som bare er slitasje.

Hva er en yrkessykdom?

En yrkessykdom er en sykdom du får fordi du over tid har vært utsatt for noe skadelig på jobben, for eksempel støy, støv, løsemidler eller smitte. Folketrygdloven § 13-4 sier at slike sykdommer skal likestilles med yrkesskade. Det betyr at du får de samme særfordelene hos NAV som etter en arbeidsulykke, selv om det aldri har skjedd noen ulykke. Forskjellen ligger i hvordan sykdommen har oppstått.

Slik skiller en yrkessykdom seg fra en yrkesskade:

• Årsaken: en yrkesskade skyldes en plutselig hendelse, mens en yrkessykdom kommer av påvirkning over lang tid
• Lista: sykdommen må stå i forskriften om yrkessykdommer for å bli godkjent
• Meldefristen: den regnes fra du ble klar over at sykdommen kan skyldes jobben, ikke fra en bestemt dato
• Behandlingstiden: NAV bruker som regel mye lengre tid på en yrkessykdom

Skillet får betydning i praksis. La oss si at Olav har jobbet med lakk og løsemidler på et billakkeringsverksted i mange år, og nå sliter han med hodepine, svimmelhet og dårlig hukommelse. Han kan ikke peke på en dag da noe gikk galt. Saken hans må derfor vurderes som en mulig yrkessykdom, og da er det eksponeringen over tid som må dokumenteres.

Liste for godkjent yrkessykdom

Forskriften bestemmer hvilke sykdommer NAV kan godkjenne som yrkessykdommer. Listen er delt inn etter hva som har gjort deg syk, ikke etter diagnose. Den bygger i stor grad på en liste fra 1958, og både fagforeninger og leger har lenge ment at den er utdatert. Står ikke sykdommen din på listen, får du den som hovedregel ikke godkjent av NAV.

Dette er de viktigste gruppene i forskriften om yrkessykdommer:

• Forgiftning og kjemisk påvirkning: for eksempel hjerneskade etter løsemidler
• Allergiske hud- og lungesykdommer: som kontakteksem og yrkesastma
• Hørselstap: når det skyldes støy fra maskiner, verktøy eller prosesser
• Lungesykdom etter støv og fibre: som asbestose og silikose

Listen har også noen grupper som er mer spesielle. Den dekker skader i armer og hender forårsaket av vibrerende verktøy, sykdom forårsaket av stråling og dykkersyke. Smitte er bare med når du jobber et sted med særlig smittefare, som på sykehus, laboratorium eller sykehjem, og covid-19 med alvorlige komplikasjoner kom på listen under pandemien. Det er altså ikke nok at du ble smittet av en kollega på et vanlig kontor.

Kreft som yrkessykdom

Kreft står ikke som en egen gruppe på lista, men kan godkjennes dersom den skyldes et stoff eller en stråling som lista dekker. Typiske eksempler er lungekreft og brysthinnekreft etter arbeid med asbest. Kreft kan bruke flere tiår på å utvikle seg. Mange blir derfor syke lenge etter at de har sluttet i jobben, og noen først når de har gått av med pensjon.

Dette bør du finne fram til hvis du har fått kreft og mistenker jobben:

• Hvilke arbeidsgivere du har hatt, og i hvilke år
• Hvilke stoffer du jobbet med, gjerne med produktnavn
• Om dere hadde verneutstyr, og om det ble brukt
• Kolleger som kan bekrefte hvordan arbeidet foregikk

Brannfolk har lenge kjempet for å få flere krefttyper på listen. Stortinget har bedt om at visse krefttyper hos brannkonstabler og feiere skal kunne godkjennes, og at et nytt utvalg for yrkessykdommer skal prioritere dette. De nye reglene gjelder likevel ikke for sykdom som er konstatert før de trer i kraft. Er du brannkonstabel eller feier, lønner det seg derfor å følge med på hvilke diagnoser som kommer på den nye listen.

Belastningslidelser og psykiske plager faller som regel utenfor

Den største skuffelsen for mange er at vanlige belastningslidelser ikke står på listen. Vondt i rygg, nakke, skuldre og knær etter mange år med tunge løft eller ensformig arbeid blir som hovedregel ikke godkjent. Det gjelder selv om både du og legen er sikre på at det er jobben som har slitt deg ut. Psykiske lidelser som følge av et belastende arbeidsmiljø teller heller ikke.

Dette blir som regel ikke godkjent:

• Slitasje i rygg, nakke og skuldre etter tunge løft
• Musearm og andre plager etter gjentatte, ensformige bevegelser
• Utbrenthet, depresjon og angst etter stress eller konflikter på jobben
• Sykdommer som er vanlige i hele befolkningen, som hjerte- og karsykdom

Det finnes ett tydelig unntak for armer og hender. Skader i nerver og blodårer etter bruk av vibrerende verktøy, som hvite fingre hos skogsarbeidere og anleggsfolk, står på listen. Høringen om en ny liste åpnet for at enkelte muskel- og skjelettsykdommer kan inkluderes, men det er ikke avklart hvilke. Arbeidsgiveren har uansett plikt etter arbeidsmiljøloven til å tilrettelegge arbeidet for deg når helsen svikter.

Les også

Lange vakter og mye overtid? Dette sier loven om arbeidstid

Slik får du godkjent yrkessykdom hos NAV

NAV godkjenner ikke sykdommen bare fordi den står på listen. Loven stiller i tillegg opp noen vilkår som skal vise at det er sannsynlig at jobben er årsaken. Du trenger ikke bevise sammenhengen med full sikkerhet, men det må være mer sannsynlig enn ikke at vilkårene er oppfylt. Det er dokumentasjonen av hva du faktisk ble utsatt for, som oftest avgjør saken.

NAV ser på disse spørsmålene:

• Sykdomsbildet: om plagene dine passer med det påvirkningen er kjent for å gi
• Eksponeringen: om du har vært utsatt for nok, og lenge nok
• Tidspunktet: om symptomene kom innen rimelig tid etter at du ble utsatt
• Andre årsaker: om noe annet, som røyking eller en annen sykdom, er en mer sannsynlig forklaring

Det siste punktet er det NAV som må vise. Er de tre første vilkårene oppfylt, skal sykdommen godkjennes, med mindre NAV finner at en annen årsak er mer sannsynlig. Stortinget har vedtatt å gjøre regelen enda tydeligere, slik at det blir NAV som må sannsynliggjøre at vilkårene ikke er oppfylt. Uttalelser fra en arbeidsmedisinsk avdeling og bedriftshelsetjenesten veier ofte tungt, sammen med måleresultater, sikkerhetsdatablader og attester fra tidligere arbeidsgivere.

Tilbake til Olav på lakkeringsverkstedet. Han bør be fastlegen om en henvisning til arbeidsmedisinsk avdeling, samt samle det han har av arbeidsavtaler, stoffkartotek og referater fra vernerunder. Jo mer konkret han kan beskrive hvilke produkter han brukte og hvor mange timer i uka, desto bedre står saken. Mangler bedriften gamle papirer, kan tidligere kolleger skrive en kort erklæring om hvordan arbeidet foregikk.

Slik melder du sykdommen, og disse fristene gjelder

Arbeidsgiveren har plikt til å melde en mulig yrkessykdom digitalt til NAV så snart som mulig. Legen din skal i tillegg melde sykdom som kan skyldes arbeidet, til Arbeidstilsynet. Du kan melde yrkessykdommen selv hvis arbeidsgiveren ikke gjør det, eller hvis bedriften har gått konkurs. Etterlatte kan også melde etter et dødsfall.

Dette er fristene og tidene du bør kjenne til:

• Meldefristen: ett år etter at du eller arbeidsgiveren ble klar over at sykdommen kan skyldes jobben
• Behandlingstiden: NAV oppgir rundt tolv måneder for yrkessykdom
• Klagefristen: seks uker etter at du har fått vedtaket
• Forsikringskravet: et eget krav til forsikringsselskapet, som foreldes etter tre år

Meldefristen er ikke helt absolutt. NAV kan godkjenne en sykdom som er meldt for sent, blant annet når det er klart at sykdommen skyldes jobben, og forsinkelsen ikke gjør saken vesentlig vanskeligere å opplyse. Du bør likevel aldri regne med unntaket, for saken blir langt enklere når den meldes i tide. Får du avslag, kan du klage til NAV, og saken går videre til NAVs klageinstans og eventuelt til Trygderetten.

Les også

Er arbeidsmiljøet helsefarlig? Slik varsler du trygt

Dette får du hos NAV når sykdommen er godkjent

En godkjent yrkessykdom gir deg de samme særfordelene som en godkjent yrkesskade. Du får ikke en egen pengesum bare fordi sykdommen er godkjent. Det som skjer, er at vilkårene for de vanlige ytelsene blir lempeligere, og at flere av dem blir høyere. Godkjenningen kan derfor bety mye for økonomien din i mange år, særlig hvis du ikke kommer tilbake i full jobb.

Dette er de viktigste særfordelene:

• Sykepenger: du slipper kravet om opptjeningstid, og du får en ny full periode selv om du har brukt av sykepengene tidligere
• Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd: det holder at arbeidsevnen er nedsatt med 30 %, mot ellers 50 %, og uføretrygden blir ofte høyere
• Menerstatning: en egen utbetaling når den varige medisinske invaliditeten er minst 15 %
• Behandling: du slipper egenandeler på lege, fysioterapi og medisiner for sykdommen

Etterlatte får også bedre ytelser dersom en yrkessykdom fører til død. Ektefelle og barn kan da få omstillingsstønad og barnepensjon på lempeligere vilkår. Det er en god grunn til å melde sykdommen også når situasjonen er alvorlig, for eksempel ved kreft som følge av asbest. Mange lar være fordi de har nok med å være syke, men en melding tar ikke lang tid å sende.

Les også

Kan arbeidsgiveren si nei til sykemeldingen din?

Forsikring ved yrkessykdom kan dekke mer enn NAV

Alle arbeidsgivere må ha yrkesskadeforsikring for de ansatte, og den dekker også yrkessykdom. Forsikringen skal dekke det økonomiske tapet NAV ikke dekker, som tapt inntekt i årene framover, ekstra utgifter og menerstatning. Erstatningen fra forsikringsselskapet kan bli langt høyere enn det du får fra NAV. Du må likevel melde kravet til selskapet selv, for det kommer ikke automatisk når NAV har godkjent sykdommen.

Dette er greit å vite om forsikringen:

• Dekningen: forsikringen dekker sykdommene på lista, og i noen tilfeller annen sykdom som skyldes skadelige stoffer eller arbeidsprosesser
• Uavhengigheten: NAV og forsikringsselskapet er ikke bundet av hverandres avgjørelser
• Klagen: Finansklagenemnda behandler tvister om erstatningen
• Advokatutgiftene: selskapet dekker ofte nødvendige utgifter til advokat

Et krav etter en yrkessykdom kan handle om store beløp, og forsikringsselskapet har egne leger og jurister. Det kan lønne seg å få hjelp fra en advokat i yrkesskadesaken før du godtar et tilbud fra selskapet. Har du en privat uføreforsikring eller en forsikring mot kritisk sykdom, kan den også gi utbetaling. Sjekk også om tariffavtalen din gir deg ekstra dekning.

Begynn med å skrive ned hva du har vært utsatt for

En yrkessykdom kan gi deg rettigheter hos både NAV og forsikringsselskapet som er verdt mye, men bare hvis noen melder den og kan vise sammenhengen med jobben. Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det å finne fram til gamle kolleger, produktnavn og måleresultater. Snakk med legen din, og be om henvisning til en arbeidsmedisinsk avdeling hvis det er tvil.

Send oss en kort beskrivelse av jobben din og sykdommen, så kan en advokat innen arbeidsrett se på saken uforpliktende. Du får vite om sykdommen kan godkjennes som yrkessykdom, hva du bør dokumentere, og om du har et krav mot arbeidsgivers forsikring. Vi sier også tydelig fra om hva hjelpen vil koste, og om forsikringen kan dekke advokatutgiftene dine.