Yrkesskadeforsikring: Dette har du krav på etter en skade

Du har skadet deg på jobb, NAV har kanskje godkjent skaden som yrkesskade, og så kommer det et brev fra et forsikringsselskap du aldri har hatt noe med å gjøre. Hvorfor skal de inn i saken, og hva kan du egentlig få? Svaret er yrkesskadeforsikring, en forsikring arbeidsgiveren din er pålagt å ha, og den betaler erstatning i tillegg til det du får fra NAV. Mange hører om den for første gang når de trenger den.

Forsikringen dekker tapt inntekt, ekstra utgifter og varig skade, uansett om noen har gjort noe galt. Det er heller ikke arbeidsgiveren du krever pengene fra, men forsikringsselskapet. Kravet kan likevel bli foreldet selv om skaden er åpenbar, hvis du venter for lenge med å melde det. Fristen er tre år, og den begynner å løpe tidligere enn mange regner med.

Hva er yrkesskadeforsikring?

Yrkesskadeforsikring er en forsikring som alle arbeidsgivere må tegne for sine ansatte. Plikten står i yrkesskadeforsikringsloven § 3. En arbeidsgiver som unnlater å gjøre dette kan straffes med bøter eller fengsel. Forsikringen gir deg rett til full erstatning uten at du må bevise at noen har skylden for skaden. Det er den store forskjellen fra et vanlig erstatningskrav, der du må vise at arbeidsgiveren har gjort noe feil.

Forsikringen dekker deg hvis du er:

• Fast ansatt, enten du jobber heltid eller deltid
• Midlertidig ansatt, vikar eller sommervikar
• Lærling eller tjenestepliktig i Forsvaret
• Innsatt eller pasient som deltar i arbeid på en institusjon

Loven bruker et vidt arbeidstakerbegrep, så det holder at du utfører arbeid i arbeidsgiverens tjeneste. Selvstendig næringsdrivende er derimot ikke arbeidstakere, men de kan tegne en frivillig forsikring selv. Staten er unntatt fra plikten, så statsansatte krever erstatning direkte av arbeidsgiveren. For de fleste statsansatte er det Statens pensjonskasse som behandler saken, og det samme gjelder kommuner som har fått lov til å stå uten forsikring.

Hva dekker yrkesskadeforsikring?

Forsikringen dekker skader og sykdommer du pådrar deg i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Det er de samme tre vilkårene NAV bruker når de vurderer en yrkesskade, og arbeidsulykke forstås i hovedsak på samme måte. Forsikringen dekker også sykdom som skyldes skadelige stoffer eller arbeidsprosesser, selv om sykdommen ikke står på listen NAV bruker. Det kan for eksempel være et løsemiddel du har jobbet med i mange år. Selskapet skal heller ikke legge vekt på at du var ekstra sårbar fra før, med mindre det klart er hovedårsaken til skaden.

Tapt inntekt og ekstra utgifter

Den største delen av erstatningen gjelder som regel inntekt du taper i framtiden. Den regnes ut etter forskrift om standardisert erstatning, ut fra inntekten din, alderen din og hvor mye av arbeidsevnen du har mistet. Beløpet regnes i grunnbeløpet i folketrygden (G), og det er G på tidspunktet for oppgjøret som gjelder. Tapt inntekt og utgifter fram til oppgjøret dekkes i henhold til det du faktisk har tapt.

Forsikringen dekker dette økonomiske tapet:

• Tapt inntekt: beregnet individuelt fram til oppgjøret, med renter
• Framtidig inntektstap: en standardisert sum i G ut fra inntekt, alder og uføregrad
• Utgifter: for eksempel behandling, medisiner, reiser og hjelp i hjemmet
• Dødsfall: erstatning til ektefelle, samboer og barn, og en halv G til begravelsen

La oss si at Ole er 40 år, tjener under 7 G og blir 50 % ufør etter et fall fra et stillas. Grunnerstatningen ved full uførhet er da 22 G, og fordi han er yngre enn 45 år, øker den med 3,5 % for hvert år. Ole får dermed rundt 13 G for det framtidige inntektstapet, noe som utgjør godt over 1,5 millioner kr. Er du yngre eller tjener mer, blir summen større.

Menerstatning fra yrkesskadeforsikringen

Menerstatning skal kompensere for varig skade på helsen, ikke for tapte penger. Du har krav på den hvis skaden er varig og betydelig, og i praksis betyr det en medisinsk invaliditet på minst 15 %. Menerstatningen fra yrkesskadeforsikringen kommer i tillegg til menerstatningen fra NAV, så du kan få begge. Invaliditetsgraden fastsettes etter en tabell der hver skade har sin egen prosentsats.

Slik øker menerstatningen med invaliditetsgraden:

• 15–24 %: 0,75 G
• 35–44 %: 1,5 G
• 65–74 %: 3 G
• 85–100 %: 4,5 G

Summen justeres også etter alderen du hadde da skaden ble konstatert. Du får 2 % mer for hvert år du er yngre enn 45, og 2 % mindre for hvert år du er eldre enn 46. En 35-åring med 20 % invaliditet får dermed 0,9 G, som tilsvarer drøyt 100 000 kr. Blir skaden vesentlig verre senere, kan du kreve etteroppgjør innen fem år etter at saken ble avsluttet.

Yrkesskadeforsikring og NAV er to ulike saker

Mange tror at NAV og forsikringsselskapet behandler den samme saken, men det er to separate saker. NAV avgjør om skaden er en yrkesskade etter folketrygdloven og om du får særfordelene der. Forsikringsselskapet gjør en egen vurdering og er ikke bundet av NAVs vedtak. Selskapene legger likevel stor vekt på et godkjent vedtak, så det lønner seg å få NAV-saken riktig.

Dette er forskjellen på de to sakene:

• NAV: gir særfordeler i ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd
• Forsikringsselskapet: betaler erstatning for økonomisk tap og menerstatning
• Meldingen: Kravet til forsikringsselskapet må meldes for seg
• Klagen: NAV-vedtak klages til NAV, mens selskapets svar kan tas til Finansklagenemnda

Et avslag fra NAV betyr ikke at du står uten krav mot forsikringen. Har ikke NAV godkjent skaden, kan du kreve en tilleggserstatning som skal sette deg i samme stilling som om du hadde fått særfordelene. Det kan for eksempel gjelde en sykdom som forsikringen dekker, men som NAV ikke godkjenner. Selskapet trekker fra trygdeytelser når det regner ut tapet ditt, så du får ikke betalt to ganger for det samme.

Les også

Farlige forhold på jobben? Slik varsler du trygt

Slik melder du kravet til forsikringsselskapet

Kravet ditt går til forsikringsselskapet, ikke til arbeidsgiveren. Loven sier at forsikringen gjelder direkte til fordel for deg, og at arbeidsgiveren ikke hefter for kravet. Det er arbeidsgiverens selskap som skal betale.

Dette trenger forsikringsselskapet fra deg:

• Skademeldingen: gjerne den samme som ble sendt til NAV
• Legeopplysninger: journal fra første legebesøk og senere behandling
• Inntekt: skattemeldinger og lønnsslipper for årene før skaden
• Utgifter: kvitteringer for alt du har betalt på grunn av skaden

Spør arbeidsgiveren hvilket selskap de har forsikringen i og om skaden er meldt dit. Har arbeidsgiveren ingen yrkesskadeforsikring, tar forsikringsselskapene ansvaret i fellesskap gjennom Yrkesskadeforsikringsforeningen. Det gjelder også hvis bedriften har gått konkurs uten forsikring. Du melder kravet på vanlig måte, og selskapene kan kreve pengene tilbake fra arbeidsgiveren etterpå.

Fristen for å kreve erstatning er tre år. Den begynner å løpe ved utgangen av det kalenderåret da du skjønte, eller burde ha skjønt, at du hadde et krav. Meld kravet tidlig, for når selskapet først har fått det, blir det ikke foreldet før seks måneder etter at selskapet har varslet deg skriftlig. Den vanlige grensen på 20 år i foreldelsesloven gjelder ikke, og det betyr mye for sykdom som viser seg lenge etter at du ble utsatt for noe på jobb.

Les også

Sykemeldt etter skaden? Dette kan arbeidsgiveren gjøre

Slik fungerer utbetalingen fra yrkesskadeforsikringen

Det kan ta lang tid før du får hele erstatningen. Selskapet vil som regel vente til skaden er stabil, slik at legene kan si noe sikkert om varige plager og arbeidsevne. Du trenger likevel ikke vente med alt, for du kan be om forskudd på erstatningen mens saken pågår. Utgifter du har hatt, kan du også kreve dekket fortløpende.

Dette avgjør hvor mye du får til slutt:

• Uføregraden: hvor mye arbeidsevne du har mistet varig
• Invaliditetsgraden: prosentsatsen som styrer menerstatningen
• Alderen din: Yngre skadelidte får mer, eldre får mindre
• Grunnbeløpet: G på oppgjørstidspunktet, ikke da skaden skjedde

Du har krav på renter av tapt inntekt fra én måned etter at selskapet fikk melding om skaden. Loven sier også at avtaler som begrenser rettighetene dine etter loven, er ugyldige. Les oppgjøret nøye før du godtar det, og sjekk særlig uføregraden og inntekten selskapet har brukt. Et oppgjør som bygger på feil tall kan være vanskelig å endre senere. Erstatningen kan også reduseres hvis du selv har vært grovt uaktsom, men terskelen for det er høy.

Les også

Dette krever arbeidsmiljøloven av arbeidsgiveren din

Klage på avslag fra forsikringsselskapet

Forsikringsselskapet kan avslå kravet, eller sette erstatningen lavere enn du mener er riktig. Uenigheten gjelder ofte om skaden skyldes jobben, hvor høy invaliditetsgraden er og hvor mye arbeidsevne du har mistet. Du kan klage, og første steg er å be selskapet vurdere saken på nytt med ny dokumentasjon. Be samtidig om å få se de medisinske vurderingene selskapet har brukt.

Slik er klageveien mot forsikringsselskapet:

• Selskapet: be om ny vurdering, gjerne med en ny spesialisterklæring
• Finansklagenemnda: behandler yrkesskadesaker, og det koster ingenting å klage dit
• Forlik: Dere kan bli enige om et oppgjør underveis
• Domstolene: søksmål hvis dere fortsatt ikke blir enige

Finansklagenemnda er et uavhengig klageorgan for tvister med forsikringsselskaper og andre finansforetak. Du sender klagen digitalt, og selskapet får uttale seg før nemnda behandler saken. Uttalelsen fra nemnda er ikke bindende, men selskapene følger den som regel. Saksbehandlingen kan ta tid, så legg ved all dokumentasjon du har med en gang.

Når lønner det seg å ta med advokat?

En enkel sak med kort sykemelding klarer du ofte selv. Bildet er et annet når skaden gir varige plager, når du blir helt eller delvis ufør, eller når selskapet mener at skaden ikke skyldes jobben. Da kan noen få prosent i uføregrad eller invaliditet utgjøre flere hundre tusen kroner. Selskapet har egne rådgivende leger og jurister, og det er rimelig at du også har noen på din side.

En advokat kan blant annet hjelpe deg med å:

• Sjekke at uføregraden og inntektsgrunnlaget er riktig
• Innhente spesialisterklæringer om årsaken til plagene
• Regne ut hele kravet, også utgifter og tilleggserstatning
• Forhandle med selskapet og føre saken for Finansklagenemnda

Forsikringsselskapet dekker som regel nødvendige og rimelige utgifter til advokat som en del av erstatningen. Det betyr at en advokat innen arbeidsrett som kan yrkesskadesaker, ofte koster deg mindre enn du tror. Avklar likevel hva som dekkes før arbeidet starter, så du ikke får en regning du ikke regnet med. Er du fagorganisert, kan forbundet også tilby juridisk hjelp.

Meld kravet til yrkesskadeforsikringen i tide

Yrkesskadeforsikring skal sikre deg økonomisk når jobben har kostet deg helsen. Pengene kommer ikke av seg selv, og det er du som må sørge for at kravet blir meldt og dokumentert. Jo tidligere selskapet har saken, desto bedre grunnlag har du når erstatningen skal beregnes.

Står du midt i en sak med forsikringsselskapet, eller lurer du på om du har et krav i det hele tatt? Et oppgjør for varig skade kan være verdt over en million kroner, og når det først er godkjent, er det vanskelig å åpne det igjen. Send oss en kort beskrivelse av skaden og hva yrkesskadeforsikringen har svart, så ser en advokat innen arbeidsrett på saken din uforpliktende. Du får vite hva kravet kan være verdt, og hva hjelpen vil koste før du bestemmer deg.