Naboloven paragraf 3: Slik fungerer trebestemmelsen når naboer er uenige om et tre

Bjørka til naboen var på høyde med mønet da du flyttet inn. Nå rager den godt over taket, og ettermiddagssola på terrassen forsvinner litt tidligere for hvert år. Eller kanskje er det du som eier treet, og naboen har lagt et brev i postkassen der han krever at det fjernes innen fire uker. Naboloven paragraf 3 er bestemmelsen som avgjør hvem av dere som har retten på sin side.

Den kalles ofte trebestemmelsen. Kjernen er én lang setning på nynorsk som rommer tre vilkår og en god del skjønn. Paragrafen ser enkel ut på papiret. Et tre skal ikke stå nærmere naboen enn en tredjedel av sin egen høyde.

Men hva hjelper et målebånd hvis eieren kan vise at treet skjermer mot innsyn, eller hvis naboen ikke klarer å dokumentere at skyggen er mer enn en vanlig ulempe? Domstolene ser på bevisene før de ser på centimeterne. Derfor holder det ikke å bare ha regnestykket på sin side.

Hva sier naboloven paragraf 3?

Loven heter egentlig lov om rettshøve mellom grannar. Den er fra 1961 og skrevet på nynorsk. Naboloven § 3 sier at eieren ikke må ha tre som er til skade eller særlig ulempe for naboen, nærmere hus, hage, tun eller dyrka jord på naboeiendommen enn en tredjedel av trehøyden.

Forbudet gjelder bare når det ikke er «nemnande om å gjera» for eieren eller for naturmangfoldet på stedet å ha treet stående. Uttrykket betyr rett og slett «nevneverdig om å gjøre». Paragrafen gir altså ikke naboen en automatisk rett til å få et tre fjernet. Den slår bare inn når tre vilkår er oppfylt samtidig.

Bestemmelsen har tre ledd:

• Første ledd setter vilkårene for når et tre kan kreves beskåret eller fjernet. Den lar Kongen fastsette hvordan høyde og avstand skal måles
• Andre ledd holder hekk lavere enn 2 meter utenfor, og sender hekk som fungerer som gjerde over til grannegjerdelova.
• Tredje ledd hindrer treeieren i å bruke paragrafen som skjold når treet uansett er i strid med tålegrensen i § 2.

Hensynet til naturmangfoldet kom inn i lovteksten sammen med naturmangfoldloven i 2009, mens resten av paragrafen har stått nesten uendret siden 1961. Høyesterett har, så vidt vi kjenner til, aldri avgjort en sak om trebestemmelsen. Rettspraksis består derfor av dommer fra tingrettene og lagmannsrettene, og de spriker nok til at utfallet i en konkret sak er vanskelig å forutsi.

Avstandskravet: Hva regnes som hus, hage, tun og dyrka jord?

Tredjedelsregelen er det eneste målbare vilkåret i paragrafen. Et tre på 12 meter må stå minst 4 meter unna. Et tre på 18 meter må stå minst 6 meter unna. Avstanden regnes ikke til eiendomsgrensen, men til de fire arealtypene som loven nevner.

Et tre kan derfor stå helt inntil grensen og likevel falle utenfor paragrafen hvis naboens side bare består av skog, fjell eller kratt. En forskrift fra 1961 bestemmer at høyden måles loddrett til toppen av kronen og at avstanden måles vannrett fra stammen.

• Hage: en naturtomt med lyng, fjell og kratt regnes ikke som hage i lovens forstand
• Villastrøk: hagen går som regel helt ut til grensen, og da blir grensen målepunktet i praksis
• Skrånende terreng: avstanden måles i horisontalplanet, så en bakke mellom dere gjør den verken kortere eller lengre
• Plagens plassering: Gulating lagmannsrett la i en dom fra 1979 til grunn at det holder at hagen ligger innenfor tredjedelen, selv om skyggen først merkes lenger inne på tomten

Avstandskravet er det enkleste vilkåret å bevise når tallene først ligger på bordet. Du bør likevel være nøyaktig. Motparten vil lete etter feil i målingen. Et tre som står lovlig i dag kan være for høyt om få sesonger.

En måling gjort av en landmåler eller arborist veier tyngre som bevis enn et overslag med tommestokk og øyemål. Dere bør også avklare hvor grensen faktisk går før noen krever noe som helst, hvis det er den minste tvil om det.

Skade eller særlig ulempe: Dette må naboen kunne dokumentere

Naboen som krever treet bort har bevisbyrden for at det er til skade eller særlig ulempe. Skade betyr fysisk påvirkning, for eksempel røtter som løfter belegningsstein eller som sprenger rør. Særlig ulempe er et videre begrep, men ordet «særlig» stenger for de vanlige irritasjonsmomentene.

Vurderingen er objektiv. Retten spør hva en vanlig person ville oppleve som en særlig ulempe ved akkurat denne eiendommen. Borgarting lagmannsrett kom i en dom fra 1997 til at en bjørk ikke var til særlig ulempe, selv om den skygget for to uteplasser etter tur. Det var fordi uteplassene ikke lå i skygge samtidig.

Slik har domstolene vurdert de vanligste ulempene:

• Skygge fører oftest frem, særlig når sola forsvinner flere timer på den tiden av dagen uteplassen brukes mest
• Løv, nåler og kvister: regnes nesten alltid som noe du må tåle i et villastrøk
• Fare for velt teller bare når det finnes konkrete tegn på råte, skjevhet eller skade på akkurat dette treet
• Eidsivating lagmannsrett godtok i 1991 pollenallergi hos naboen som en særlig ulempe fra en bjørk

Fellingen må også ha en effekt. Skyggen forsvinner ikke hvis en garasje og to andre trær kaster skygge over samme uteplass. Da kan kravet falle selv om treet står for nært. Du står sterkest med bilder tatt på samme sted og til faste klokkeslett gjennom en hel sommersesong, gjerne supplert med et soldiagram.

«Nemnande om å gjera»: Slik forsvarer treeieren seg etter naboloven paragraf 3

Treeieren har det siste ordet i paragrafen. Treet får som utgangspunkt stå hvis det har nevneverdig betydning for eieren, selv om det er til særlig ulempe for naboen. Ordlyden legger ikke opp til at de to interessene veies direkte mot hverandre slik § 2 gjør, selv om domstolene i praksis ser på helheten.

Terskelen er lav, men grunnen må være noe som utenforstående kan forstå og legge vekt på. Borgarting lagmannsrett lot for få år siden et stort lønnetre bli stående bare 1,3 meter fra naboens hage (LB-2021-61379). En arborist forklarte i retten hvilken verdi treet hadde for økosystemet på stedet, og at det ikke fantes noen andre fullvoksne løvtrær i nærområdet.

Disse grunnene har domstolene godtatt:

• Skjerming: treet hindrer innsyn, demper veistøy eller gir le for vinden
• Funksjon: treet holder jorden på plass i en skråning eller trekker vann ut av en fuktig tomt
• Hageanlegg: treet er friskt, velstelt og en gjennomtenkt del av hagen
• Naturmangfold: treet er en botanisk sjeldenhet, eller en truet art holder til i det

Følelser alene holder ikke. Agder lagmannsrett behandlet i 2012 en sak der eieren kalte treet en bauta i familien med minner fra familiebegivenheter gjennom mange år. Retten hadde forståelse for det, men mente at argumentet var for subjektivt. Naboen fikk medhold i at treet skulle felles.

Du som eier treet bør derfor dokumentere nytten like grundig som naboen dokumenterer ulempen. Bilder av innsynet fra naboens side og en uttalelse fra en arborist om treets helse og verdi gjør forskjellen mellom en påstand og et bevis. Retten ser også på om hagen har andre trær igjen, slik at ett tre mer eller mindre betyr lite for helheten.

Les også

Utsikten forsvant bak naboens trær: Se hva du kan kreve

Hekk, avtaler og servitutter

Andre ledd tar hekken ut av regnestykket. En hekk som er lavere enn 2 meter er aldri ulovlig etter § 3. Og en hekk som fungerer som gjerde mellom eiendommene følger grannegjerdelova. En tujahekk på 3 meter vurderes derimot på samme måte som trær. Hele naboloven viker dessuten for avtaler. § 1 sier at loven bare gjelder så langt ikke annet følger av avtale eller særlige rettsforhold.

Sjekk disse kildene før du bygger et krav på naboloven paragraf 3:

• Grunnboken: tinglyste erklæringer om maksimal høyde på beplantning, siktlinjer eller utsikt går foran loven
• Skjøtet og kjøpekontrakten: eldre utbyggingsfelt kan ha felles bestemmelser om trær og hekker
• Reguleringsplanen: kommunen kan ha vernet trær, og da trengs dispensasjon før noen kan felle
• Vedtektene: trær på fellesareal i borettslag og sameie styres av styret, ikke av naboloven

En negativ servitutt om trehøyde kan være strengere enn loven. Det hjelper ikke eieren at treet skjermer mot innsyn. Tredje ledd peker motsatt vei. Et tre som står lovlig etter § 3 kan fortsatt kreves fjernet hvis det er urimelig eller unødvendig til skade etter tålegrensen i § 2.

Rettspraksis legger som hovedregel ingen vekt på hvem av naboene som kom først. Hålogaland lagmannsrett påla i en dom fra 1996 en treeier å fjerne flere trær etter krav fra nyinnflyttede naboer, selv om han mente de måtte ta eiendommen som den var.

Les også

Står hekken som gjerde mellom dere? Da gjelder gjerdeloven

Hva kan du kreve når vilkårene i naboloven paragraf 3 er oppfylt?

Selve kravet bygger på naboloven § 10, som gir naboen rett til retting. Retting betyr at ulempen skal ned under terskelen, ikke at treet nødvendigvis skal fjernes. Holder det å ta toppen eller tynne kronen, kan du ikke kreve felling.

Domstolene ender likevel ofte med å felle, fordi mange treslag ikke tåler hard beskjæring. Det gir liten mening å la en stamme med noen kvister stå igjen. Treeieren betaler som utgangspunkt for arbeidet selv.

Disse kravene er aktuelle:

• Beskjæring: topping, kronereduksjon eller oppstamming når det er nok til å fjerne ulempen
• Felling: aktuelt når treet ikke tåler beskjæring, eller ulempen kommer tilbake etter et par sesonger
• Erstatning: økonomisk tap, for eksempel rørskader fra røtter, kan kreves dekket etter § 9 uten at eieren har gjort noe galt
• Vederlag: retten kan unntaksvis la treet stå mot at naboen får betalt, hvis retting koster uforholdsmessig mye

Ingen av kravene gir deg rett til å hente motorsagen selv. Et tre du feller uten samtykke eller dom er selvtekt, og et erstatningskrav for et stort, etablert hagetre kan bli dyrt. Et forlik om beskjæring hvert tredje år eller om å dele regningen til en arborist er ofte en bedre løsning for begge.

Dere bør få en slik avtale ned på papir og gjerne tinglyse den, slik at den også binder neste boligeier. Greiner og røtter som vokser over grensen følger en annen regel. § 12 gir deg en begrenset rett til å kappe selv.

Les også

Naboklage steg for steg: Få kravet ned på papir

Forliksråd, tingrett og advokat: Slik tar du en tresak videre

Veien videre er den samme som i andre nabotvister. Tvisteloven krever at du varsler naboen skriftlig før du reiser sak. Varselet skal si hva du krever og hvilket grunnlag kravet bygger på. Neste stopp er forliksrådet.

En tresak må som hovedregel dit før tingretten. Det viktigste unntaket gjelder når tvistesummen er minst 200 000 kr og begge parter har brukt advokat. Tingretten legger gjerne inn en befaring i hagen, og der avgjøres mye av det som ikke lar seg lese ut av et bilde.

Disse tallene er greie å ha med seg før du bestemmer deg:

• Rettshjelpsdekning: ligger som regel i innbo- og boligforsikringen, og dekker vanligvis opptil 100 000 kr
• Egenandel: typisk 4000 kr pluss 20 % av resten av advokatutgiftene
• Meldefrist: selskapene har gjerne en frist på ett år regnet fra tvisten oppsto og du engasjerte advokat
• Sakskostnader: den som taper i retten må som hovedregel også betale motpartens advokatregning

En advokat gjør først en nøktern vurdering av om vilkårene i naboloven paragraf 3 holder. En tresak du taper blir dyr nettopp på grunn av sakskostnadene. Advokaten formulerer deretter kravet slik at en dom faktisk kan tvangsfullbyrdes, skaffer en sakkyndig uttalelse og melder saken til forsikringsselskapet.

Du velger selv hvilken advokat du vil bruke, også når forsikringen betaler. Treeiere har like stor nytte av en tidlig vurdering som naboen som krever felling. Et svarbrev som viser konkret hvorfor treet er «nemnande om å gjera» kan stoppe kravet før det når forliksrådet.

Les også

Dekker forsikringen advokaten din? Se ordningene for eiendomssaker

Konklusjon: Naboloven paragraf 3 avgjøres av bevisene dine, ikke av målebåndet

En tresak ser ut som et enkelt regnestykke, men trebestemmelsen er bygd slik at regnestykket bare åpner døren. Saken avgjøres av om naboen kan vise til en særlig ulempe, og om eieren kan vise til en grunn til å beholde treet som andre enn ham selv kan forstå.

Den som møter opp med en sesong med bilder og en fagkyndig uttalelse har et helt annet utgangspunkt enn den som møter opp med irritasjon. Det gjelder uansett hvilken side av gjerdet du står på. Start derfor med dokumentasjonen og ta praten med naboen mens dere fortsatt er på talefot.

En tresak på feil grunnlag kan koste deg både naboforholdet og motpartens advokatregning. Ingen dom kan heller sette tilbake et tre som først er felt. Advokatfirmaet Saga ser uforpliktende på saken din før du har bundet deg til noe. Du får vite om vilkårene i naboloven paragraf 3 ser ut til å holde, hva som mangler av bevis og hva det vil koste deg å gå videre.

Vi sjekker samtidig om rettshjelpsdekningen i forsikringen din dekker mesteparten av regningen. Fortell oss hvor treet står, hvor høyt det er og hva dere er uenige om, så hører du fra en av advokatene våre.