Hva er gjerdeloven? Dette sier reglene om nabogjerde

Våren kommer, og plutselig står naboen i hagen med en spade og snakker om gjerde. Hvem skal egentlig bestemme hvor det skal stå, hvor høyt det kan være og hvem som må ut med pengene? Hva sier egentlig gjerdeloven og hva er regelverket? Gjerdeloven, eller grannegjerdelova som den egentlig heter, er loven som regulerer gjerdehold mellom naboer i Norge. Den avklarer hvem som har rett til å sette opp gjerde, når naboen må være med på regningen og hva som skjer hvis dere blir uenige.

Det er lett å tro at dette står i naboloven, men det stemmer ikke helt. Svarene ligger flere steder, og det er lett å gå seg vill mellom gjerdeloven, naboloven og plan- og bygningsloven. Vi guider deg gjennom alt du trenger å vite: retten til å sette opp gjerde, kostnadsdelingen, høydereglene og hva du gjør når naboen nekter å betale en krone. Da slipper du å gjette, og du vet hvor du står før spaden går i jorda.

Hva er gjerdeloven, og hva regulerer den?

Gjerdeloven ble vedtatt helt tilbake i 1961, og det fulle navnet er lov om grannegjerde. Den gjelder gjerdehold mellom naboeiendommer, uansett om du bor midt i byen eller på en gård langt ute på bygda. Loven dekker både vanlige boligtomter og landbrukseiendommer, og den gjelder like fullt for hytta som for huset.

Dette er det viktigste gjerdeloven regulerer:

• Retten til gjerde: lov å sette opp på egen regning
• Gjerdeplikt: når naboen må spleise på kostnaden
• Plassering: hvor på grensen gjerdet skal stå
• Kostnadsdeling: hvordan utgiftene fordeles mellom dere

Det eneste den ikke tar for seg er gjerder mot offentlig vei og jernbane. Der gjelder andre regler. En ting er verdt å få med seg tidlig. Har du og naboen en avtale om gjerdet, går avtalen foran loven. Loven trer inn der dere ikke har blitt enige selv. Det betyr at en god avtale med naboen nesten alltid er bedre enn å lene seg på lovteksten.

Har du rett til å sette opp gjerde på eiendommen din i henhold til gjerdeloven?

Det korte svaret er ja. Du har alltid rett til å sette opp gjerde mot naboen, så lenge du betaler for det selv. Dette følger av gjerdeloven § 6, og naboen kan i utgangspunktet ikke nekte deg det. Han trenger ikke å like det, men han kan ikke stoppe deg så lenge gjerdet holder seg innenfor de andre reglene.

Gjerdet skal stå i selve grensen mellom eiendommene, dersom dere ikke har avtalt noe annet. Vil du ha et dyrere gjerde enn naboen er pliktig til å spleise på, må du dekke ekstrautgiftene det medfører selv. Naboen skal aldri tvinges til å betale for en luksusversjon han ikke har bedt om.

• Eierskap: betaler du alene, er gjerdet ditt å eie og vedlikeholde
• Ingen vetorett: naboen kan ikke kreve at et lovlig gjerde rives
• Materialvalg: stil og materiale velger du selv, om ikke reguleringsplanen sier noe annet
• Tydelig grense: skal gjerdet stå helt i grensen, bør den være oppmålt og uomstridt

Det finnes likevel noen grenser for hva du kan finne på. Gjerdet kan ikke være til urimelig eller unødig ulempe for naboen, og det må ikke være farlig for mennesker eller dyr. Gjerdet kan heller ikke sperre sikten i et veikryss eller en utkjørsel hvis tomta di grenser til en vei. Friheten til å sette opp gjerde er stor, men den stopper der den medfører et reelt problem for naboen din eller trafikken.

Hva sier om gjerdeloven om kostnadsfordeling og hva er reglene?

Noen ganger må naboen faktisk være med på regningen. Gjerdeloven § 7 sier at dere har felles gjerdeplikt når gjerdet er til nytte for begge eiendommene, og den samlede nytten er klart større enn kostnaden. Utgiftene deles likt når begge vilkårene er oppfylt, altså halvparten hver.

Nytte kan være så mangt. Holder gjerdet hunden din inne på din egen tomt, er det din fordel og ikke naboens. Men hindrer det naboens sauer i å trampe over uteområdet ditt samtidig som det gir begge to ro og en tydelig grense, da er det til nytte for dere begge. Det viktige er om gjerdet gir begge eiendommene en reell fordel, ikke bare deg.

La oss si at et nytt gjerde koster 30 000 kr. Dere skal i utgangspunktet dele likt og betale 15 000 kr hver hvis vilkårene for felles gjerdeplikt er oppfylt. Naboen kan imidlertid slippe unna hvis han synes det blir feil fordi han har mindre nytte av gjerdet enn deg.

Noen mindre kjente regler for kostnadsdelingen:

• Vedlikehold: felles gjerdeplikt dekker løpende vedlikehold, ikke bare oppsettet
• Verdiøkning: øker gjerdet verdien på naboens eiendom, teller det med i regnestykket
• Gammelt gjerde: et felles gjerde kan ikke rives uten at vedlikeholdet koster mer enn nytten

Synes du eller naboen at en lik deling slår skjevt ut, kan saken bringes inn for jordskifteretten. Den kan holde et såkalt gjerdeskjønn og fordele kostnaden etter hvor stor nytte hver av dere har. Har naboen bare halvparten så stor glede av gjerdet som deg, kan han ende opp med å betale mindre enn halvparten. Det er nettopp derfor en avtale dere imellom ofte er den enkleste veien.

Les også

Har gjerdet stått feil i 20 år? Da kan hevd endre grensen

Hva er høydebegrensningene i gjerdeloven?

Dette er kanskje det folk lurer mest på, og svaret overrasker mange. Gjerdeloven sier nemlig ingenting om hvor høyt et gjerde mellom naboer kan være. Det betyr ikke at du fritt kan bygge en to meter høy plankemur rett i grensen. Høyden styres bare av andre regler enn selve gjerdeloven.

Det er plan- og bygningsloven og kommunens reguleringsplan som setter rammene for høyde. Mange kommuner har med en grense på rundt 1,5 meter for gjerder. Enkelte reguleringsplaner har egne bestemmelser om både høyde og utseende. Gjerdet kan normalt være inntil 1,5 meter høyt mot veien uten at du må søke, så lenge det ikke sperrer sikten i en frisiktsone.

Dette avgjør hvor høyt gjerdet ditt kan være:

• Et høyere gjerde enn 1,5 meter krever som regel dispensasjon eller byggesøknad
• Enkelte kommuner krever dispensasjon allerede mellom 1,2 og 1,5 meter
• En hekk har ingen lovbestemt makshøyde, men naboloven kan slå inn hvis den skygger for naboen
• Kommunens kart og reguleringsbestemmelser avgjør hva som gjelder hos deg

En levegg behandles ikke som et vanlig gjerde. En tett skjermvegg på inntil 1,8 meter kan ofte settes opp uten søknad, men da gjelder det egne krav til lengde og avstand til grensen. Vil du vite nøyaktig hva som er lov der du bor, må du snakke med kommunen din. Et raskt søk på kommunens nettsider eller en telefon til byggesaksavdelingen sparer deg for krangling i etterkant.

Les også

Negative servitutter: Slik kan en tinglyst klausul hindre gjerde, levegg eller tilbygg

Gjerdeloven, naboloven og plan- og bygningsloven: hvem bestemmer hva?

Det er lett å blande sammen tre lover som alle handler om naboer, men de gjør hver sin jobb. Gjerdeloven gir deg rettighetene og plikten til å dele på kostnaden, mens plan- og bygningsloven og naboloven setter rammene rundt. Klarer du å holde dem fra hverandre, slipper du å lete i feil lov når spørsmålet dukker opp.

Folk blander dem fordi alle tre gjerne dukker opp i samme nabokrangel og ofte samtidig. Et gjerde kan være helt lovlig etter den ene loven og likevel skape trøbbel etter naboloven. Du trenger ikke kunne paragrafene, men det hjelper å vite hvilken lov som svarer på hva.

Slik fordeler ansvaret seg mellom lovene:

• Gjerdeloven gir deg rett til gjerde, gjerdeplikt og fordeling av kostnaden
• Plan- og bygningsloven styrer søknadsplikt, høyde og tekniske krav
• Naboloven verner mot et gjerde som er til urimelig eller unødig ulempe
• Reguleringsplanen setter lokale regler for utseende og høyde der du bor

La oss se på et eksempel gjør det tydeligere. Du setter opp et to meter høyt, tett gjerde som stenger all kveldssol ute fra naboens terrasse. Da er det naboloven som kan skape trøbbel for deg, ikke gjerdeloven. Gjerdeloven gir deg lov til å sette opp gjerdet, men den beskytter deg ikke hvis gjerdet gjør livet surt for naboen. Derfor lønner det seg å ha alle tre i bakhodet før du bestemmer deg.

Hva gjør du når naboen nekter eller dere er uenige?

Naboen er ikke alltid like blid når gjerdet kommer på tale, og uenighet om penger eller plassering av bygg er ikke uvanlig. Det første du bør gjøre er nesten alltid det samme, nemlig å snakke med naboen før nabotvisten blir for stor. En rolig prat over hagegjerdet løser flere saker enn folk tror, og det koster ingenting å prøve. Du kan be jordskifteretten om et gjerdeskjønn hvis dere fortsatt står steilt mot hverandre. Jordskifteretten kan avgjøre både hvor gjerdet skal stå og hvordan kostnaden skal fordeles mellom dere.

Du kan få hjelp av en advokat hvis dere ikke blir enige selv, enten saken ender i jordskifteretten eller den låser seg tidligere. Det høres kanskje dyrt ut, men mange får seg en hyggelig overraskelse her. Rettshjelpsdekningen i boligforsikringen dekker ofte mesteparten av advokatutgiftene i en nabotvist. De fleste vet ikke at de har denne dekningen før de faktisk trenger den.

• Dekningen gjelder ofte opptil 100 000 kr mot advokatutgifter i én og samme tvist
• Du betaler vanligvis en fast sum som egenandel på rundt 4000 kr, pluss 20–25 % av overskytende beløp
• Dekningen slår som regel inn først når det har oppstått en reell uenighet
• Du må gi beskjed til forsikringsselskapet så snart tvisten er et faktum

Du bør sjekke vilkårene i din egen forsikring, for dekningen er ikke helt lik hos alle selskapene. Et kort søk på «rettshjelp» i forsikringspapirene gir deg som regel svaret, og ellers er det bare å ringe selskapet og spørre. En advokat kan også melde saken inn til forsikringen.

Konklusjon: Hva er egentlig gjerdeloven?

Det smarteste du gjør før gjerdet settes opp, er å bli enig med naboen skriftlig. Gjerdeloven gir deg rettighetene, men den fjerner ikke en eneste konflikt på egen hånd. En kort avtale om høyde, plassering og kostnad sparer dere begge for både frustrasjon og advokatregninger senere. Du har jordskifteretten og en advokat i bakhånd hvis gjerdet blir et stridstema likevel, og rettshjelpsdekningen tar ofte det meste av regningen.

Er du usikker på hvor du står i en gjerdesak eller en annen nabotvist? Du bør snakke med en advokat før saken vokser seg stor. Saga Advokatfirma har advokater med spesialkompetanse på eiendomsrett og nabotvister. Ta kontakt for en uforpliktende vurdering, så ser vi om du har en god sak og om forsikringen din dekker advokatutgiftene.